EU-forslag om flaskehalsinntekter møter motstand – delvis avklaring i Rådet

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Leif Sande, faglig sekretær Retning EU. EU-kommisjonens forslag om å øremerke 25 prosent av flaskehalsinntektene til felles europeiske nettprosjekter har skapt betydelig politisk motstand.

I Norge har regjeringen sendt brev til EU-systemet med kritiske merknader. Samtidig har både Fremskrittspartiet og Senterpartiet bedt ansvarlige statsråder reise til Brussel for å markere norsk motstand. Ikk3 speilet effektivt noe av delene.

Saken ble tatt opp i energiministerrådet i forrige uke. Der ble det oppnådd enighet om at innenlandske flaskehalsinntekter (“inhemska”) skal kunne brukes til nasjonale formål, gjennom en formulering om en “fleksibel tilnærming” som tar hensyn til nasjonale forhold.

Landet har langt høyere flaskehalsinntekter enn Norge, og spørsmålet har derfor stor økonomisk betydning. Sveriges statsminister Ulf Kristersson uttalte etter EU-toppmøtet i Brussel at Sverige ikke vil måtte dele disse inntektene med andre land.

Uansett vil beløpene som må avsetter bli langt mindre enn de 25% media operer med. Flaksehalsinntektene innlands og på englandskabelen vil kunne bli som før.

Samtidig er det fortsatt uklart hvordan inntekter fra utenlandskabler (grensekryssende forbindelser) vil bli behandlet. Dette spørsmålet skal avklares videre i den pågående lovprosessen. Her kan man ikke hevde at flaskehalsinntektene  er nasjonale inntekter. Dette er kabler vi eier sammen med andre,  og hvordan disse skal hådteres forutsetter enighet med andre.

Ta Tysklandskabelen. Mesteparten av strømmen på NordLink går fra Norge til Tyskland. Dermed oppstår også hoveddelen av flaskehalsinntektene i situasjoner der strøm eksporteres fra et lavere prisnivå i Norge til et høyere prisnivå i Tyskland – og bæres i praksis av det tyske markedet. Samtidig bidrar importen av norsk kraft til å presse strømprisene ned i Tyskland, slik at tyske forbrukere samlet sett får lavere priser enn de ellers ville hatt.

Dette reiser et prinsipielt spørsmål: Hvem har egentlig størst rett til flaskehalsinntektene – landet som leverer kraften, eller markedet som betaler for den, men samtidig oppnår lavere priser som følge av handelen?

Flaskehalsinntektene kan i praksis ses som en pris for å transportere strøm mellom områder med ulik pris, selv om de formelt oppstår som forskjellen mellom strømprisene i markedet.

Spennende diskusjon, men dessverre får ikke vi delta.

Saken illustrerer en grunnleggende forskjell: Mens Sverige og andre EU-land deltar direkte i beslutningsprosessen og kan påvirke utfallet fra innsiden, er Norge som EØS-land henvist til å forsøke å påvirke utenfra – gjennom innspill, møter og brev.

Forslaget er EØS-relevant, ettersom det innebærer endringer i regelverk Norge allerede har innlemmet gjennom EØS-avtalen. Dermed vil utfallet også få direkte betydning for norsk energipolitikk.