De fleste av oss har opplevd det: Man åpner Facebook eller Instagram for å se på én ting, men blir sittende og rulle nedover skjermen langt lenger enn planlagt.

Nå mener EU-kommisjonen at dette ikke er tilfeldig. Plattformene er utformet for å holde brukerne fast og kan dermed være i strid med EUs lov om digitale tjenester, Digital Services Act.

Etter en gransking som startet i 2024, har Kommisjonen foreløpig konkludert med at Meta kan ha brutt regelverket gjennom måten Facebook og Instagram er utformet på. Meta får nå anledning til å svare før en endelig avgjørelse blir tatt.

Hjernen settes på «autopilot»

EU-kommisjonen peker særlig på uendelig skrolling, automatisk avspilling av videoer, pushvarsler og svært persontilpassede anbefalinger.

Når det hele tiden dukker opp nytt innhold uten at brukeren aktivt må be om det, blir det lett å fortsette. Kommisjonen mener funksjonene kan føre brukeren inn i en form for «autopilot» og bidra til tvangspreget og avhengighetsskapende bruk.

Anbefalingssystemene lærer samtidig hva den enkelte reagerer på. Innholdet tilpasses fortløpende for å øke sannsynligheten for at brukeren blir værende på plattformen.

EU ilegger Apple og Meta kjempebøter for brudd på datalover.

Foreldrene må nesten være dataeksperter

Meta viser til foreldrekontroll, tidsgrenser og andre sikkerhetsverktøy. EU-kommisjonen mener imidlertid at tiltakene ikke fungerer godt nok.

Ifølge Kommisjonens foreløpige vurdering er foreldrekontrollen bare effektiv dersom foreldrene har tilstrekkelig teknisk kompetanse og bruker mye tid på å forstå hvordan innstillingene fungerer.

Det betyr i praksis at ansvaret skyves over på foreldrene. De må finne fram i kompliserte menyer og innstillinger, samtidig som plattformene er konstruert for å holde barna på skjermen.

Kommisjonen mener også at tidsvarslene for tenåringer er for enkle å avvise, og at Meta ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til hvor mye tid barn og unge bruker på tjenestene, blant annet om natten.

Kan bli tvunget til å endre plattformene

EU-kommisjonen mener Meta må gjøre mer enn å gi brukerne råd om skjermtid.

Selskapet kan bli nødt til å endre selve utformingen av Facebook og Instagram. Blant tiltakene Kommisjonen peker på, er at automatisk videoavspilling og uendelig skrolling ikke skal være slått på som standard.

Meta kan også måtte innføre mer effektive skjermtidspauser og endre anbefalingssystemene slik at de i mindre grad er innrettet mot å maksimere tidsbruken.

Dette vil kunne gripe direkte inn i forretningsmodellen til Facebook og Instagram.

Bare de største kan utfordre teknologigigantene

Sakene mot Meta viser samtidig hvor vanskelig det er for enkeltland å utfordre verdens største teknologiselskaper.

USA har store føderale myndigheter, delstatsadvokater, omfattende fagmiljøer og økonomiske ressurser til å føre langvarige rettssaker. I New Mexico ble Meta i 2026 dømt til å betale 375 millioner dollar etter at en jury mente selskapet hadde villedet forbrukerne om sikkerheten på plattformene og utsatt barn for fare.

EU har på sin side et marked med rundt 450 millioner innbyggere, langt større enn USA,  og kan opptre samlet overfor Meta. Gjennom Digital Services Act kan EU-kommisjonen granske de største plattformene og ilegge bøter på opptil seks prosent av selskapets globale årsomsetning.

For et land på Norges størrelse er det langt vanskeligere å stå alene. Norske myndigheter kan føre tilsyn og gripe inn på enkelte områder, slik Datatilsynet gjorde mot Metas bruk av personopplysninger til adferdsbasert reklame. Men dersom Norge alene skulle kreve omfattende endringer i Facebook og Instagram, ville både den juridiske belastningen og den økonomiske maktbalansen vært svært ulik.

Den norske regjeringen har selv pekt på at digitale tjenester ofte leveres fra utlandet, og at de store teknologiselskapene er svært vanskelige for én enkelt stat å regulere. Derfor er felles regler gjennom EU og EØS særlig viktige.

Amazon, Tesla og Meta undergraver demokratiet,

Meta har også møtt EU-domstolen

Meta har de siste årene vært involvert i flere saker for EU-domstolene.

I 2024 slo EU-domstolen blant annet fast at Meta ikke fritt kunne samle og bruke ubegrensede mengder personopplysninger til persontilpasset reklame bare fordi enkelte opplysninger var gjort offentlige av brukeren.

I juni 2026 fikk Meta delvis medhold i en annen sak. EU-retten opphevet Kommisjonens vedtak om å klassifisere Facebook Marketplace som en såkalt portvoktertjeneste. En portvokter er enkelt sagt en stor og dominerende digital plattform som kontrollerer tilgangen mellom bedrifter og brukere. Slike selskap er underlagt strengere EU-regler. Selv om Facebook Marketplace fikk medhold i at de ikke skulle defineres som en «portvakter» fikk ikke Messenger det samme unntaket. Domstolen lot den klassifiseringen bli stående. Denne saken gjaldt EUs lov om digitale markeder og ikke den nye granskingen av avhengighetsskapende design.

Ikke en endelig dom ennå

EU-kommisjonens konklusjon er foreløpig. Meta får nå innsyn i materialet og mulighet til å svare på anklagene.

Dersom Kommisjonens vurdering blir stående, kan Meta bli ilagt en bot på opptil seks prosent av selskapets globale årsomsetning. Selskapet kan også bli pålagt å endre hvordan Facebook og Instagram fungerer i Europa.

Saken handler derfor om mer enn skjermtid. Den handler om hvem som skal ha makt til å bestemme hvordan plattformer med milliarder av brukere utformes: teknologiselskapene selv, eller demokratisk valgte myndigheter som opptrer samlet slik som EU.