Illustrasjon: Frontex 2026EU-kommisjonen vil tredoble kapasiteten til grensebyrået Frontex til 30 000 personer .
📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen
EU-kommisjonen vil tredoble kapasiteten til grensebyrået Frontex til 30 000 personer . Byrået skal få større ansvar for deportasjoner, digital overvåking og håndtering av kriser ved EUs yttergrenser. Forslaget møter kraftig kritikk fra De grønne i Europaparlamentet.
Kommisjonens president Ursula von der Leyen mener Europa må ta større kontroll over egne grenser.
– Europa bestemmer hvem som kommer til vår union, og under hvilke omstendigheter, uttalte hun da forslaget ble presentert tirsdag 27. oktober.
Den foreslåtte styrken skal bygges opp gradvis. Den skal bestå av 6 000 egne Frontex-ansatte, 7 000 grensevakter fra medlemslandene og en ny reservestyrke på 17 000 personer.
Utbyggingen skal skje over flere år og kan først være fullført i 2041.
Vil øke antallet returer
EUs kommissær for innenrikssaker og migrasjon, Magnus Brunner, mener det er nødvendig å styrke arbeidet med å returnere personer som ikke har lovlig opphold i EU.
Han viste til at antallet irregulære grensepasseringer er mer enn halvert de siste to årene, mens andelen personer som returneres, har økt til over 30 prosent.
Brunner mener likevel at resultatene ikke er gode nok.
Kommisjonen foreslår derfor et eget koordineringssenter for retur. Frontex skal kunne bistå medlemslandene gjennom hele prosessen, fra identifisering og rådgivning om frivillig retur til transport og hjelp til reintegrering.
Byrået skal også kunne bistå med returoperasjoner mellom land utenfor EU. Slike operasjoner skal kreve egne avtaler og være underlagt internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.
Erfaringene fra Ceuta
Forslaget kommer etter sommerens migrasjonskrise i den spanske enklaven Ceuta, der titusenvis av mennesker tok seg over grensen fra Marokko.
EU-kommisjonen mener hendelsene viste behovet for raskere reaksjoner.
Frontex skal derfor få en egen hurtiginnsatsstyrke som kan sendes til medlemsland som opplever alvorlige kriser ved yttergrensene.
Kommisjonen ønsker også å etablere et senter for digital overvåking. Senteret skal blant annet følge offentlig tilgjengelig informasjon i sosiale medier for å oppdage mulige sikkerhetstrusler.
Medlemslandene skal dessuten bli pålagt å rapportere alvorlige hendelser ved yttergrensene innen 24 timer.
De grønne advarer mot europeisk ICE
Forslaget møter sterk motstand fra De grønne i Europaparlamentet.
Den nederlandske parlamentarikeren Tineke Strik mener Kommisjonen lar seg påvirke av høyresidens innvandringspolitikk.
Hun advarer mot at Frontex kan utvikle seg til en europeisk utgave av det amerikanske immigrasjonspolitiet ICE.
Strik mener et tettere samarbeid med autoritære regimer utenfor EU kan føre til alvorlige menneskerettighetsbrudd.
Hun frykter også at utvidede operasjoner utenfor EUs territorium vil svekke kontrollen med Frontex og gjøre det vanskeligere å stille ansvarlige til rette.
Kritikken kommer på bakgrunn av tidligere anklager mot Frontex om ulovlige tilbakesendinger av migranter ved EUs yttergrenser.
Kommisjonen understreker på sin side at virksomheten skal gjennomføres i samsvar med grunnleggende rettigheter og internasjonal lovgivning.
Nesten dobbelt så stort budsjett
EU-kommisjonen har foreslått å sette av 11,8 milliarder euro til Frontex i perioden 2028–2034. Det er nesten dobbelt så mye som i inneværende budsjettperiode.
Pengene skal blant annet finansiere flere ansatte, nytt utstyr, digital teknologi og større operativ kapasitet.
Forslaget innebærer også at Frontex skal få større muligheter til å kjøpe og leie utstyr, blant annet teknologi basert på kunstig intelligens.
Reformen er foreløpig bare et forslag. Både Europaparlamentet og medlemslandene i Ministerrådet må godkjenne regelverket før det kan tre i kraft.
Bearbeidet av Leif Sande med bistand med ChatGpT
Kilder: EU-kommisjonen, 27. oktober 2026; Reuters, 27. oktober; Agence Europe og The Brussels Times, 28. oktober 2026.
. Byrået skal få større ansvar for deportasjoner, digital overvåking og håndtering av kriser ved EUs yttergrenser. Forslaget møter kraftig kritikk fra De grønne i Europaparlamentet.
Kommisjonens president Ursula von der Leyen mener Europa må ta større kontroll over egne grenser.
– Europa bestemmer hvem som kommer til vår union, og under hvilke omstendigheter, uttalte hun da forslaget ble presentert tirsdag 27. oktober.
Den foreslåtte styrken skal bygges opp gradvis. Den skal bestå av 6 000 egne Frontex-ansatte, 7 000 grensevakter fra medlemslandene og en ny reservestyrke på 17 000 personer.
Utbyggingen skal skje over flere år og kan først være fullført i 2041.
Vil øke antallet returer
EUs kommissær for innenrikssaker og migrasjon, Magnus Brunner, mener det er nødvendig å styrke arbeidet med å returnere personer som ikke har lovlig opphold i EU.
Han viste til at antallet irregulære grensepasseringer er mer enn halvert de siste to årene, mens andelen personer som returneres, har økt til over 30 prosent.
Brunner mener likevel at resultatene ikke er gode nok.
Kommisjonen foreslår derfor et eget koordineringssenter for retur. Frontex skal kunne bistå medlemslandene gjennom hele prosessen, fra identifisering og rådgivning om frivillig retur til transport og hjelp til reintegrering.
Byrået skal også kunne bistå med returoperasjoner mellom land utenfor EU. Slike operasjoner skal kreve egne avtaler og være underlagt internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.
Erfaringene fra Ceuta
Forslaget kommer etter sommerens migrasjonskrise i den spanske enklaven Ceuta, der titusenvis av mennesker tok seg over grensen fra Marokko.
EU-kommisjonen mener hendelsene viste behovet for raskere reaksjoner.
Frontex skal derfor få en egen hurtiginnsatsstyrke som kan sendes til medlemsland som opplever alvorlige kriser ved yttergrensene.
Kommisjonen ønsker også å etablere et senter for digital overvåking. Senteret skal blant annet følge offentlig tilgjengelig informasjon i sosiale medier for å oppdage mulige sikkerhetstrusler.
Medlemslandene skal dessuten bli pålagt å rapportere alvorlige hendelser ved yttergrensene innen 24 timer.
De grønne advarer mot europeisk ICE
Forslaget møter sterk motstand fra De grønne i Europaparlamentet.
Den nederlandske parlamentarikeren Tineke Strik mener Kommisjonen lar seg påvirke av høyresidens innvandringspolitikk.
Hun advarer mot at Frontex kan utvikle seg til en europeisk utgave av det amerikanske immigrasjonspolitiet ICE.
Strik mener et tettere samarbeid med autoritære regimer utenfor EU kan føre til alvorlige menneskerettighetsbrudd.
Hun frykter også at utvidede operasjoner utenfor EUs territorium vil svekke kontrollen med Frontex og gjøre det vanskeligere å stille ansvarlige til rette.
Kritikken kommer på bakgrunn av tidligere anklager mot Frontex om ulovlige tilbakesendinger av migranter ved EUs yttergrenser.
Kommisjonen understreker på sin side at virksomheten skal gjennomføres i samsvar med grunnleggende rettigheter og internasjonal lovgivning.
Nesten dobbelt så stort budsjett
EU-kommisjonen har foreslått å sette av 11,8 milliarder euro til Frontex i perioden 2028–2034. Det er nesten dobbelt så mye som i inneværende budsjettperiode.
Pengene skal blant annet finansiere flere ansatte, nytt utstyr, digital teknologi og større operativ kapasitet.
Forslaget innebærer også at Frontex skal få større muligheter til å kjøpe og leie utstyr, blant annet teknologi basert på kunstig intelligens.
Reformen er foreløpig bare et forslag. Både Europaparlamentet og medlemslandene i Ministerrådet må godkjenne regelverket før det kan tre i kraft.
Bearbeidet av Leif Sande med bistand med ChatGpT
Kilder: EU-kommisjonen, 27. oktober 2026; Reuters, 27. oktober; Agence Europe og The Brussels Times, 28. oktober 2026.
