EU med grep i industripolitikken

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

EU-kommisjonen foreslår en omfattende styrking av EUs karbongrensemekanisme (CBAM) for å hindre omgåelser, styrke effekten av ordningen og beskytte europeisk industri mot karbonlekkasje. Forslaget innebærer blant annet at CBAM fra 1. januar 2028 utvides til å omfatte en rekke videreforedlede produkter med høyt innhold av stål og aluminium.

CBAM ble innført for å sikre at importerte varer til EU ilegges en karbonkostnad tilsvarende den europeiske industrien betaler gjennom EUs kvotesystem (ETS). Målet er å forhindre at produksjon flyttes til land med svakere klimapolitikk, samtidig som EUs klimamål ivaretas.

Selv om industrien ikke er fullt ut fornøyd med forslaget, er responsen gjennomgående positiv. Storkonsernet Norsk Hydro, som er en av Europas største aluminiumprodusenter, har pekt på at inkluderingen av pre-consumer skrapmetall i CBAM-beregningene er et betydelig fremskritt. Samtidig etterlyser selskapet at også post-consumer skrap – gjenbrukte aluminiumprodukter – tas inn i ordningen, for å unngå smutthull som kan undergrave CBAMs formål.

Utvider ordningen til videreforedlede produkter

I dag omfatter CBAM grunnmaterialer som stål, aluminium, sement, elektrisitet og enkelte andre varer. Kommisjonen foreslår nå å inkludere rundt 180 stål- og aluminiumintensive videreforedlede produkter, blant annet maskiner, industrikomponenter og enkelte husholdningsprodukter.

Ifølge Kommisjonen er 94 prosent av produktene som omfattes av utvidelsen industrivarer i leverandørkjeder, med et gjennomsnittlig metallinnhold på nær 80 prosent. Disse brukes blant annet i tungt maskineri, spesialisert utstyr og industrielle installasjoner. En mindre andel gjelder forbrukerprodukter.

Bakgrunnen er at CBAM i sin nåværende form kan føre til økte kostnader for EU-produsenter som bruker stål og aluminium i videreforedling, og dermed øke risikoen for at produksjon flyttes ut av EU eller erstattes av mer karbonintensive importvarer.

Tettere kontroll for å hindre omgåelse

Kommisjonen foreslår samtidig flere tiltak for å hindre omgåelse av regelverket. Basert på erfaringene fra overgangsperioden og innspill fra industrien vil rapporteringskravene skjerpes, blant annet for å bedre sporbarheten av CBAM-varer og avdekke feilrapportering av utslippsintensitet.

Et nytt element er at også pre-forbruksskrap av stål og aluminium skal inngå i beregningen av karboninnhold. Dette skal sikre lik karbonprising for EU-produserte og importerte varer, og samtidig stimulere til økt bruk av resirkulerte materialer.

Kommisjonen får også utvidede fullmakter til å gripe inn mot dokumenterte forsøk på å omgå CBAM, blant annet ved å kreve ytterligere dokumentasjon eller bruke landbaserte standardverdier der faktiske utslippstall ikke anses pålitelige.

Midlertidig fond for å beskytte EU-industrien

Som svar på bekymringer fra industrien foreslår Kommisjonen å etablere et midlertidig fond for å støtte EU-produsenter av CBAM-varer som fortsatt er utsatt for karbonlekkasje, særlig i tredjelandsmarkeder.

Fondet skal delvis kompensere for kostnader knyttet til CO₂-prisen i EU ETS, men støtten skal være betinget av dokumenterte tiltak for avkarbonisering. Finansieringen skal komme fra inntektene fra CBAM-sertifikater i 2026 og 2027, hvor 25 prosent tilfaller medlemsstatene og 75 prosent inngår som en ny EU-inntekt.

Fleksibilitet overfor handelspartnere

Kommisjonen legger også opp til enkelte forenklinger og fleksibilitet for «betrodde internasjonale partnere». Det innføres blant annet et prinsipp om ekvivalens, der karbonavgifter eller karbonpriser betalt i eksportlandet kan trekkes fra i CBAM-beregningen.

Videre åpnes det for forhandlede handelstiltak, som gjensidig anerkjennelse av akkrediteringsorganer og løsninger for samordning av karbonprising.

CBAM vurderes som viktig klimapådriver

Samtidig publiserte Kommisjonen en gjennomgang av CBAMs overgangsperiode fra oktober 2023 til utgangen av 2025. Rapporten konkluderer med at ordningen allerede bidrar til å fremme avkarbonisering også utenfor EU, blant annet gjennom dialog, teknisk bistand og økt fokus på karbonprising globalt.

Den finansielle delen av CBAM trer gradvis i kraft fra 1. januar 2026, parallelt med utfasing av gratiskvoter i EUs kvotesystem fram til 2034. CBAM er et sentralt virkemiddel i EUs mål om klimanøytralitet innen 2050.

Bilde: © Copyright European Union – 2025