Klart flertall for raskere energiprosjekter

Et klart flertall i Europaparlamentets industri- og energikomité støtter forslaget om raskere tillatelser til nye energiprosjekter. Motstanden kom samlet fra høyresiden: De tre nei-stemmene og de åtte avholdende stemmene kom alle fra ECR og Patriots for Europe.

Europaparlamentets pressemelding

Saken gjelder den delen av EUs nye nettpakke som handler om raskere konsesjoner og tillatelser. Etter komitévedtaket skal Europaparlamentet og Rådet forhandle om den endelige lovteksten. EU-landene har allerede blitt enige om sin posisjon.

Rådets pressemelding]

Skal kutte ventetiden for nett og fornybar

Bakgrunnen er at utbygging av strømnett og fornybar energi ofte tar svært lang tid. Ifølge EU-kommisjonen kan store strømnettprosjekter i Europa ta rundt ti år å fullføre. Mer enn halvparten av tiden kan gå med til konsesjonsbehandling og andre tillatelser.

For fornybarprosjekter kan prosessen ta opptil ni år, avhengig av land og teknologi.

EU vil derfor innføre kortere frister, mer digital saksbehandling og enklere søknadsprosesser. Det skal også opprettes digitale portaler for energiprosjekter. I noen deler av saksbehandlingen kan manglende svar fra myndighetene innen fristen bli regnet som stilltiende godkjenning.

Energi skal veie tyngre mot andre hensyn

Det mest politisk følsomme er at strømnett og fornybar energi oftere skal regnes som en tvingende allmenn interesse. Det betyr at slike prosjekter skal få sterkere juridisk vekt når de kolliderer med andre hensyn.

Forslaget kan dermed gjøre det vanskeligere å stoppe energiprosjekter bare med henvisning til lokale innvendinger, lange nasjonale prosedyrer eller enkelte miljøhensyn. Det betyr ikke at miljøvurderinger, høringer og klagerett fjernes. Men det betyr at energihensynet skal tillegges større vekt.

Europaparlamentet vil også begrense medlemslandenes mulighet til å gjøre unntak fra denne forrangen. Unntak skal i hovedsak kunne gjøres for særskilt vernet kulturarv.

Kan utfordre norsk kommunal vetorett

For Norge er saken viktig fordi regelendringene er merket som EØS-relevante av EU-kommisjonen. Det betyr ikke at de automatisk blir norsk lov, men Norge må ta stilling til dem dersom de blir vedtatt i EU og tas videre inn i EØS-avtalen.

I Norge fikk kommunene i 2023 en sterkere rolle i vindkraftsaker på land. Det kan ikke gis konsesjon til landbasert vindkraft før området er planavklart etter plan- og bygningsloven. Vanligvis skjer dette ved at kommunen vedtar en områderegulering. I praksis gir dette kommunene en reell stoppmulighet.

Regjeringens veileder om vindkraft på land]

EU-forslaget fjerner ikke denne norske ordningen nå. Saken er ikke ferdigbehandlet i EU, og en eventuell EØS-tilpasning må vurderes senere.

Men dersom reglene blir en del av EØS-avtalen, kan Norge måtte vurdere om dagens kommunale vetorett kan stå uendret. Spørsmålet blir om kommuner fortsatt kan stanse prosjekter uten at hensynet til fornybar energi, strømnett og forsyningssikkerhet gis en tydelig juridisk forrang.

Kort sagt: Dette er ikke et vedtak som endrer norsk lov i morgen. Men det kan bli en viktig EØS-sak med betydning for energiloven, plan- og bygningsloven og kommunenes rolle i vindkraftsaker.

Fornybar Norge støtter EUs nettpakke – men advarer mot mer makt til ACER. Men da er det vel ikke så lurt å stå på utsiden.