EU-TOPPMØTET: EUROPA TAR AVGJØRELSENE – NORGE FÅR REFERATET

Lenke til bilde av Fredrik Ringnes/Forsvaret. Lisens CC BY 2.0

I løpet av torsdag 6. mars og fredag 7. mars 2025 diskuterte EU-lederne flere viktige temaer, inkludert en historisk økning i forsvarsbudsjettene, forsterket støtte til Ukraina og bærekraftige økonomiske tiltak. Som vanlig fikk Norge, sammen med Storbritannia, Tyrkia, Canada og Island, en høflig oppsummering av EUs vedtak etter at avgjørelsene allerede var tatt.

Økt forsvarsbudsjett: EU-kommisjonen mobiliserer 800 milliarder euro

EU-kommisjonens plan innebar en mobilisering opptil 800 milliarder euro, hvorav 150 milliarder euro skal lånes ut til medlemslandene for felles anskaffelser av militært utstyr. Samtidig ble det vedtatt tilpasninger i de finanspolitiske reglene, slik at medlemslandene kan øke sine forsvarsbudsjetter uten å bryte med EUs budsjettgrenser. Lederne understreket betydningen av å redusere Europas avhengighet av USA for sikkerhet og forsvar.

Støtte til Ukraina: Økonomisk bistand og politisk støtte

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj deltok på møtet for å diskutere videre europeisk støtte. EU planlegger å bevilge 30,6 milliarder euro til Ukraina i 2025, hvorav 12,5 milliarder euro vil bli utbetalt gjennom «Ukraine Facility». Midlene skal benyttes til militær støtte, økonomisk stabilisering og humanitær hjelp. Flere medlemsland oppfordret til ytterligere tiltak for å sikre langvarig og forutsigbar støtte til Ukraina.

Viktor Orbán under press: EU-motstand og synkende popularitet Ungarns statsminister

Viktor Orbán uttrykte reservasjoner knyttet til EUs omfattende støtte til Ukraina. Samtidig har han opplevd økende motstand på hjemmebane for sin Russland-vennlige politikk. Opposisjonspartiet Tisza, ledet av Péter Magyar, har for første gang på nesten to tiår gått forbi Orbáns parti, Fidesz, på meningsmålingene. Ifølge en undersøkelse fra 21 Research Centre har Tisza nå en oppslutning på 42 %, mens Fidesz ligger på 40 %. En annen måling fra Publicus bekrefter denne trenden. Under en markering av 1956-opprøret samlet Péter Magyar flere demonstranter enn Orbán, hvor han anklaget statsministeren for å ha sviktet Ungarns demokratiske verdier og for å ha knyttet for nære bånd til Vladimir Putin. Han advarte om at et fremtidig EU-medlemskap for Ukraina kan få store økonomiske konsekvenser for de eksisterende medlemslandene, samtidig som han stilte spørsmålstegn ved hvorvidt så omfattende økonomisk støtte til Ukraina er bærekraftig for EU på lang sikt.

Norge øker støtten til Ukraina: En viktig bidragsyter

Norge har besluttet å øke sin økonomiske støtte til Ukraina betydelig i 2025. Bevilgningene økes fra 3,1 milliarder euro til 7,5 milliarder euro. Denne beslutningen ble godt mottatt i EU, og en talsperson for EU-kommisjonen uttalte at dette var «fantastiske nyheter» og at det vil virke inspirerende på toppmøtet.

Frankrike og atomvåpen: Utvider avskrekkingsstrategien

Under toppmøtet presenterte Frankrike et forslag om å utvide sin kjernefysiske avskrekking til å omfatte hele Europa. Dette initiativet ble fremmet som en respons på økende sikkerhetsutfordringer og et ønske om å styrke Europas kollektive forsvarsevne. Frankrike, som den eneste EU-nasjonen med egen kjernefysisk kapasitet etter Storbritannias uttreden, argumenterte for at en slik utvidelse ville bidra til en mer selvstendig og robust europeisk sikkerhetsstruktur. Forslaget innebærer at Frankrikes kjernefysiske arsenal ikke bare skal beskytte nasjonale interesser, men også fungere som en avskrekkende faktor for hele EU, spesielt i lys av potensielle trusler fra stormakter utenfor Europa. Dette initiativet markerer et betydelig skritt mot økt europeisk forsvarsintegrasjon og understreker behovet for en samlet tilnærming til kontinentets sikkerhetsutfordringer. Norges økte bevilgninger til Ukraina ble en sentral del av diskusjonene, og EU-kommisjonen uttrykte tydelig takknemlighet for Norges bidrag. Beslutningene fra møtet viser en økende strategisk autonomi i Europa, samtidig som de understreker de økonomiske utfordringene ved en fortsatt støtte til Ukraina.

Fortsatt satsing på el-bilen

EU-kommisjonen presenterte også en omfattende handlingsplan for å gjøre elbiler mer tilgjengelige for europeiske husholdninger. Planen inkluderer nye støtteordninger som skal lette kjøp og leasing av elbiler, spesielt for lav- og mellominntektsfamilier. Det skal også investeres mer i europeisk batteriproduksjon og ladeinfrastruktur for å sikre at Europa blir mer selvforsynt innen grønn transport.