EU-utvidelsen møter motstand – København-samtalene

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

København, 2. september 2025
På et hotell ved vannkanten i København samlet EUs europeiske anliggender-ministre seg til et møte som på papiret var «uformelt», men som i realiteten bar preg av en kamp om unionens fremtid. På agendaen sto spørsmålet som splitter EU mer enn kanskje noe annet i dag: Ukrainas vei mot medlemskap.

Litauen utfordrer status quo

Stemningen tiltok da Litauens fungerende utenriksminister, Kęstutis Budrys, tok ordet. Han la frem et forslag om å starte tekniske forhandlinger med Ukraina og Moldova – uten Ungarns samtykke. «Vi kan ikke la ett land holde hele Europa som gissel,» uttalte han til pressen senere.[¹][²] Forslaget, selv om det juridisk sett er vanskelig å realisere, ble et tydelig politisk signal om frustrasjonen blant mange medlemsland.[³]

EU-kommisjonen holder igjen

Men budskapet fra Brussel var klart: enstemmighet er fortsatt et krav. Kommisjonens talsperson Paula Pinho avviste muligheten for å åpne forhandlingskapitler uten samtykke fra samtlige medlemsland.[¹] Dermed sto Litauens initiativ igjen som et symbolsk pressmiddel snarere enn en konkret vei videre.

Debattene bak lukkede dører

Dagen startet med en sesjon om de såkalte «København-kriteriene» – de fundamentale kravene for medlemskap. Ukraina, Moldova, Vest-Balkan og Türkiye deltok i samtalene. Ifølge kilder med kjennskap til møtet handlet mye av diskusjonen om hvordan EU kan gi tydelige signaler til kandidatland uten å undergrave egne institusjoner.

Senere fulgte en lunsj hvor rettsstat og institusjonelle reformer sto på menyen, bokstavelig talt. Flere diplomater skal ha uttrykt bekymring for hva som skjer dersom Ungarn fortsetter å blokkere alle fremskritt. En høytstående kilde beskrev situasjonen som «uutholdelig, men uunngåelig».

Ungarn isolert

Mens 26 medlemsland stadig understreker at Ukraina må ha retten til å bestemme sin egen fremtid, står Ungarn alene.[⁴] Orbáns regjering, styrket av en nasjonal konsultasjon der 95 % av deltakerne sa nei til ukrainsk medlemskap, fremstår mer isolert enn noensinne. Men med vetoretten i hånd kan Budapest fremdeles bremse hele prosessen.[⁵]

Pressekonferansen

Da ministrene møtte pressen på ettermiddagen, ble budskapet pakket inn i diplomatisk språk. Den danske verten understreket behovet for «dialog og reformer», mens Kommisjonen gjentok sine prosedureregler. Likevel var det liten tvil blant journalistene til stede: Splittelsen var tydelig, og Litauens forslag hadde rystet møtet.

Konklusjon:
Gårsdagens møte i København ble ingen milepæl for EU-utvidelsen, men det satte fingeren på et stadig mer presserende spørsmål: Hvordan kan unionen gå videre når ett land nekter å flytte seg? Svaret ble ikke gitt i København, men signalet er klart – utålmodigheten vokser, og presset på Ungarn øker for hver dag.Referanser:

[¹] Lithuania pushes EU to bypass Hungary on Ukraine membership talks (LRT)
[²] Lithuania proposed to start technical negotiations on Ukraine’s accession without Hungary’s consent (Babel.ua)
[³] Lithuania urges EU to bypass Hungary and advance Ukraine’s membership (The Gaze)
[⁴] 26 EU leaders say Ukraine should have freedom to decide its future (Reuters)
[⁵] European Council meeting in Brussels, June 2025 – enlargement on the agenda (The Guardian)

Foto:  hentet fra konferansedekning i København

ChatGPT/Leif Sande