EU-kommisjonen la 15. september fram en omfattende pakke for rettferdig arbeidsmobilitet. Målet er at arbeidstakere skal kunne arbeide på tvers av landegrensene med bedre dokumentasjon av trygderettigheter, helseforsikring og yrkeskvalifikasjoner. Samtidig skal samarbeidet mellom nasjonale myndigheter styrkes for å bekjempe misbruk og svindel.
Europeisk fagbevegelse: Viktig skritt framover
Den europeiske faglige samorganisasjonen ETUC reagerte positivt på flere deler av pakken. Organisasjonen har over lengre tid arbeidet for at European Labour Authority, ELA, skal få sterkere virkemidler til å beskytte arbeidstakere som arbeider på tvers av grensene.
ETUCs visegeneralsekretær Isabelle Schömann kaller utvidelsen av ELAs mandat:
«et viktig skritt framover».
Hun understreker samtidig at myndighetens hovedoppgave må være å beskytte arbeidstakernes rettigheter – ikke å drive innvandringskontroll.
«Arbeidstakere må vite at de kan varsle om utnyttelse uten å frykte alvorlige konsekvenser for seg selv», sier Schömann.
ETUC mener derfor det må være et tydelig skille mellom arbeidslivskontroll og håndheving av innvandringsregler.
Fagbevegelsen trekker også fram det planlagte europeiske sosialtrygdpasset som et viktig tiltak.
Schömann mener både sosialtrygdpasset og bedre støtte til rådgivning for mobile arbeidstakere kan få praktisk betydning:
«Får man detaljene riktig, kan pakken bli et reelt skritt framover for håndhevingen av hardt tilkjempede arbeidstakerrettigheter.»
Sosiale rettigheter skal følge arbeidstakeren
Et sentralt forslag er et nytt europeisk sosialtrygdpass – ESSPASS. Arbeidstakere skal kunne hente, lagre og vise dokumentasjon på sine trygderettigheter digitalt.
Det gjelder blant annet det europeiske helsetrygdkortet og A1-dokumentet, som brukes for å dokumentere hvilket lands trygdeordning en utsendt arbeidstaker tilhører.
Dokumentene skal kunne brukes digitalt, slik at arbeidstakere, bedrifter og myndigheter raskere kan dokumentere og kontrollere hvilke rettigheter som gjelder.
Kommisjonspresident Ursula von der Leyen sier at det indre markedet også må bli et reelt marked for kompetanse.
«Forenkling og sterkere håndheving må gå hånd i hånd. Kompetanse, godkjenning og beskyttelse skal kunne bevege seg sømløst over grensene», sier von der Leyen.
Raskere godkjenning av utdanning
Kommisjonen vil samtidig gjøre det enklere å få utdanning og yrkeskvalifikasjoner forstått og godkjent i andre medlemsland.
For regulerte yrker som leger, sykepleiere, ingeniører og lærere foreslås obligatoriske digitale prosedyrer. Kommisjonen vil redusere behandlingstiden betydelig og gjøre dokumentasjonen lettere å kontrollere.
EU vil også opprette bedre digitale systemer for å sammenligne kvalifikasjoner fra forskjellige medlemsland.
Fysioterapeuter er blant yrkesgruppene der EU nå tar skritt mot mer automatisk gjensidig godkjenning.
Sterkere vern mot utnyttelse
En sentral del av pakken er å styrke European Labour Authority – ELA.
ELA skal kunne hjelpe nasjonale arbeidstilsyn med risikovurderinger og gjøre det lettere å rette kontroller mot bransjer og virksomheter der risikoen for lovbrudd er størst.
Det skal også opprettes egne forbindelsesfunksjoner mellom nasjonale kontrollmyndigheter for å styrke samarbeidet på tvers av grensene.
ELA får etter forslaget dessuten et sterkere mandat til å arbeide mot ulovlig arbeid og utnyttelse av arbeidstakere fra land utenfor EU.
EU-kommisjonens visepresident for sosiale rettigheter og kompetanse, Roxana Mînzatu, sier at større arbeidsmobilitet må kombineres med beskyttelse av arbeidstakerne.
«Folk skal kunne arbeide over hele Europa med sine sosiale rettigheter beskyttet og få kvalifikasjonene sine godkjent raskere.»
Hun understreker også betydningen av sterkere kontroll:
«De som bryter reglene, skal ikke kunne undergrave arbeidstakere og seriøse virksomheter.»
Skal stenge smutthull
EU-kommissær for innenrikssaker og migrasjon Magnus Brunner legger også vekt på kampen mot utnyttelse og ulovlig arbeid.
«Vi fjerner hindringer for dem som ønsker å arbeide lovlig i Europa – og stenger smutthullene for dem som ønsker å utnytte dem», sier Brunner.
EU ønsker samtidig felles standarder for godkjenning av kvalifikasjoner fra land utenfor unionen. Ifølge Kommisjonen tar slike prosesser i dag i gjennomsnitt rundt 14 måneder. Målet er å få behandlingstiden ned mot fire måneder.
Fem lovforslag
Pakken består av fem større lovforslag:
- et europeisk sosialtrygdpass, ESSPASS
- nye regler for digital dokumentasjon og sammenligning av kvalifikasjoner
- et sterkere mandat for European Labour Authority
- endringer i reglene om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
- felles regler for godkjenning av kvalifikasjoner fra land utenfor EU.
Forslagene er ennå ikke vedtatt. De skal behandles av Europaparlamentet og medlemslandene i Rådet. Kommisjonens veikart har som mål at det kan oppnås enighet om pakken i tredje kvartal 2027.
Når ordningene er fullt innført, anslår EU-kommisjonen at raskere godkjenning, digital dokumentasjon, administrative besparelser og mindre svindel samlet kan gi gevinster på omkring seks milliarder euro fram mot 2040.
Kilder: EU-kommisjonen og Den europeiske faglige samorganisasjonen ETUC, 15. september 2026. Oversettelse og bearbeiding: Leif Sande/ChatGpt
