EU vil redusere vetomakten før ny utvidelse

📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

👉 Bli medlem i Retning EU

EU-kommisjonen forbereder et omfattende forslag som skal gjøre unionen i stand til å fungere med mer enn 30 medlemsland. Ifølge interne utkast omtalt av Rapporteur vil Kommisjonen foreslå mer bruk av flertallsvedtak, mindre adgang til nasjonale vetoer og strengere kontroll med nye medlemsland – uten å endre Lisboa-traktaten.

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen ventes neste uke å legge fram en plan for hvordan EU skal kunne fungere dersom unionen vokser fra dagens 27 til mer enn 30 medlemsland.

Bakgrunnen er at flere land nå står i medlemskapsforhandlinger eller ønsker medlemskap, blant andre Ukraina, Moldova, Montenegro, Albania og Nord-Makedonia. EU åpnet i juni den første forhandlingsklyngen med Ukraina og Moldova, mens Montenegro allerede har åpnet alle 33 forhandlingskapitler. Enlargement and Eastern Neighbourhood

Ifølge to interne utkast som Rapporteur har fått tilgang til, mener Kommisjonen at dagens krav om enstemmighet vil bli stadig vanskeligere å håndtere etter hvert som unionen vokser.

Et av dokumentene slår fast at konsensus styrker den politiske legitimiteten, men samtidig kan forsinke eller blokkere beslutninger på områder der EU trenger å handle raskt.

Vil bruke flertallsvedtak oftere

Det mest omfattende grepet er å ta i bruk de såkalte passerelle-klausulene i EU-traktatene.

Disse bestemmelsene gjør det mulig å gå fra krav om enstemmighet til kvalifisert flertall på enkelte områder uten å foreta en full traktatendring. En slik overgang må imidlertid i utgangspunktet selv godkjennes enstemmig av Det europeiske råd, og Europaparlamentet må samtykke. Nasjonale parlamenter kan i enkelte tilfeller også stanse prosessen. consilium.europa.eu

Kommisjonen skal ifølge Rapporteur foreslå at flertallsvedtak brukes på flere områder, blant annet:

• deler av medlemskapsforhandlingene
• sanksjoner
• menneskerettigheter
• sikkerhets- og forsvarspolitikk
• enkelte skattespørsmål

I dag krever blant annet utenriks- og sikkerhetspolitikk, nye medlemsland og deler av skattepolitikken enstemmighet. consilium.europa.eu

Kvalifisert flertall betyr normalt at minst 55 prosent av medlemslandene – i dag 15 av 27 – må støtte forslaget, og at disse landene samtidig representerer minst 65 prosent av EUs befolkning. consilium.europa.eu

Medlemskap skal fortsatt kreve enstemmighet

Forslaget betyr ikke at et land skal kunne tas opp i EU mot et medlemslands vilje.

Kommisjonen har tidligere gjort det klart at enstemmighet fortsatt skal gjelde ved den endelige beslutningen om medlemskap. Det som vurderes, er å bruke flertallsvedtak på mellomliggende trinn i forhandlingene, for eksempel åpning av forhandlingsklynger. Europaparlamentet

Et tidligere Kommisjonsdokument om reform av EU foran en utvidelse har også foreslått at enkelte mellomtrinn kan avgjøres med kvalifisert flertall, mens avslutning av forhandlingskapitler og selve medlemskapet fortsatt skal kreve enstemmighet. European Commission

Dette vil blant annet kunne redusere muligheten for at ett enkelt medlemsland bruker veto til å stanse framdriften i en kandidats medlemskapsprosess.

Mulig «nødbrems»

Ifølge Rapporteur vurderes det samtidig en sikkerhetsmekanisme for medlemsland som mener at vitale nasjonale interesser står på spill.

Et land skal da kunne utløse en form for «nødbrems» og kreve at saken løftes til Det europeiske råd for videre behandling.

En tilsvarende idé har allerede vært omtalt i Kommisjonens tidligere reformarbeid, der det ble foreslått at medlemsland i særlige tilfeller kunne påberope seg vitale nasjonale interesser for å få ytterligere politisk behandling. European Commission

Nye medlemmer kan få prøvetid

Et annet kontroversielt element er strengere kontroll med land etter at de er blitt medlemmer.

Ifølge utkastene vurderes en periode på opptil ti år eller mer der nye medlemsland kan bli underlagt sterkere kontroll av rettsstat, demokrati og bruk av EU-midler.

Ved alvorlige tilbakeskritt skal det kunne bli aktuelt med økonomiske sanksjoner eller midlertidig suspensjon av stemmerett.

Kommisjonen har allerede trappet opp overvåkingen av kandidatland. I den årlige rettsstatsrapporten for 2026 er Albania, Montenegro, Nord-Makedonia og Serbia inkludert sammen med de 27 medlemslandene. European Commission

Rapporteur skriver også at nye medlemsland kan bli pålagt en midlertidig, juridisk bindende forpliktelse til ikke å blokkere beslutninger som de øvrige medlemslandene er enige om.

Færre EU-kommissærer?

En av de mest politisk følsomme ideene gjelder selve EU-kommisjonen.

I dag har hvert medlemsland én kommissær. Men traktaten åpner egentlig for at Kommisjonen kan bestå av et antall medlemmer tilsvarende to tredeler av antallet medlemsland. Det europeiske råd besluttet i 2013 å videreføre ordningen med én kommissær fra hvert land. Eur-Lex

Denne ordningen ble blant annet innført etter den irske folkeavstemningen om Lisboa-traktaten. EU-lederne lovet da at hvert medlemsland skulle beholde sin egen kommissær. Eur-Lex

Ved en utvidelse til mer enn 30 land kan dette spørsmålet komme opp igjen.

EU-reglene slår faktisk fast at beslutningen om én kommissær per land skal vurderes på nytt før den første Kommisjonen tiltrer etter at EU får sitt 30. medlemsland. Eur-Lex

For små medlemsland kan dette bli særlig følsomt, fordi en fast nasjonal kommissær lenge har vært sett på som en viktig del av deres innflytelse i Brussel.

Utvidelsen presser fram reformdiskusjonen

Diskusjonen om beslutningsreglene er ikke ny. Europaparlamentet har i flere år argumentert for mer bruk av kvalifisert flertall og pekt på at nasjonale vetoer kan forsinke EU-beslutninger. Europaparlamentet

Men den nye utvidelsesrunden gjør spørsmålet langt mer presserende.

EU-kommisjonen har slått fast at et EU med mer enn 30 medlemsland vil reise grunnleggende spørsmål om både beslutningssystemet og sammensetningen av institusjonene. European Commission

Det nye forslaget vil derfor handle om langt mer enn Ukraina, Montenegro eller Albania. Det dreier seg om hvordan selve EU skal styres dersom unionen går fra 27 til over 30 medlemsland – og om hvor langt medlemslandene er villige til å redusere sin nasjonale vetorett for å få en større union til å fungere.