EU vurderer historisk plan om delvis medlemskap for Ukraina innen 2027

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

EU vurderer en utradisjonell og raskt framskalert vei for at Ukraina kan få delvis medlemskap i unionen allerede i 2027 – et forslag som vil markere et dramatisk brudd med tradisjonell utvidelsespolitikk og samtidig gi Kyiv en sterkere posisjon i Europa midt i krigen med Russland. Ideen er innhentet av Politico og gjengitt i flere internasjonale medier denne uken.

Hvorfor dette forslaget?

Den tradisjonelle EU-tilnærmingen for medlemskap innebærer at et land må gå gjennom et omfattende forhandlings- og reformløp før det får medlemsrettigheter. Dette kan ta mange år – noen kandidater har ventet i tiår. Ukraina har vært kandidatland siden 2022, og forhandlingene begynte formelt i 2024, men har møtt blokkeringer og vetoer, særlig fra Ungarn.

EU-tjenestemenn beskriver planen som et svar på den akutte geopolitiske situasjonen og krigen med Russland, der et medlemskapsløfte innen 2027 kan være et viktig insentiv for Ukraina i fredsforhandlinger. President Volodymyr Zelenskyj har selv understreket behovet for å ”navngi en dato” for medlemskap for å styrke Ukrainas sikkerhet og europeiske forankring.

«Reverse enlargement» – ny modell for medlemskap

Kjernen i forslaget er en såkalt «reverse enlargement», eller omvendt utvidelse. I stedet for at Ukraina utfører alle reformene først og deretter blir medlem, vil landet kunne få en form for medlemskap først, og deretter gradvis bli gitt flere rettigheter ettersom reformkravene oppfylles. Dette innebærer blant annet:

• Tidlig deltakelse i EU-strukturene.

• Stemmerett og rettigheter som kan gradvis utvides.

• Forpliktelser som forhandles trinnvis etter at medlemskapet er formelt vedtatt.

Flere EU-tjenestemenn mener dette gir Ukraina tid og rom til å gjennomføre krevende reformer samtidig som landet trekkes tettere inn i EU-fellesskapet, og at det kan fungere som et signal til både Moskva og Moskvas allierte om Europas langsiktige strategi.

Fem mulige steg i prosessen

Basert på samtaler med diplomater og EU-tjenestemenn har Politico identifisert fem trinn i denne nye prosessen:

Forberedelse: EU gir Ukraina uformell veiledning om forhandlingskapitlene («clusters») som ligger til grunn for medlemsforhandlingene. Kiev har allerede mottatt detaljer om tre av seks kapitler, og mer informasjon skal gis på neste møte mellom europeiske utenriksministre.

Skape en forenklet medlemskapsform: Gjennom tidlig tilgang og delvis medlemskap opprettes en midlertidig ordning der Ukraina er med i prosessen før alle krav er oppfylt.

Bli kvitt vetofrå Ungarn: Enhver større EU-utvidelse krever enstemmighet blant de 27 medlemslandene. Ungarns statsminister Viktor Orbán har gjort det klart at han vil blokkere Ukrainas vei inn i unionen. EU håper derfor først at Orbán taper valget i april, slik at hans etterfølger kanskje vil støtte medlemskapet.

Internasjonalt press: Hvis Orbán blir sittende, vurderer EU å få USA – blant annet president Donald Trump – til å legge press på Budapest for å få vetoet til å falle bort.

Politiske sanksjoner: Som en siste utvei vurderer EU også å bruke Artikkel 7 i EU-traktaten for å suspendere Ungarns stemmerett i Rådet – dermed fjerner man landets mulighet til å hindre Ukrainas medlemskap. Dette er et politisk svært alvorlig skritt og har aldri blitt brukt i denne sammenheng tidligere.

Hvilke utfordringer ligger foran?

Planen er omstridt også blant EU-medlemmer. Enkelte land, som Tyskland, har uttrykt skepsis til konseptet med flere nivåer av medlemskap, og har tidligere sagt at et fullt ukrainsk medlemskap innen 2027 er ”utenkelig” uten oppfyllelse av alle kriterier.

Ungarn har i en folkeavstemning tidligere vist massiv motstand mot ukrainsk medlemskap, med 95 % av respondentene som stemte nei, mens støtte til EU-tilnærming har variert i ulike meningsmålinger.

Betydningen for EU og Ukraina

Et delvis medlemskap kan fremstilles som en ny tilnærming til utvidelsespolitikk i Europa – en modell som kan brukes også overfor andre land med kompliserte politiske kontekster, som Moldova og Albania. Men det vil også reise spørsmål om EU-traktatenes integritet, krav til demokrati og rettsstat, og om unionens evne til å operere fleksibelt i møte med kriser.

For Ukraina representerer forslaget både en historisk mulighet for tettere europeisk integrasjon og en ny strategisk dimensjon i det langvarige forsøket på å sikre landets fremtid i Europa.

Leif Sande, faglig sekretær