Europa lover å ta større NATO-ansvar – Ukraina får 140 milliarder euro

Europa lover å ta større NATO-ansvar – Ukraina får 140 milliarder euro

📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

👉 Bli medlem i Retning EU

Utrikesminister Maria Malmer Stenergard (M), statsminister Ulf Kristersson (M) och försvarsminister Pål Jonson (M) efter Natotoppmötet.

BRUSSEL 9. juli 2026

På NATO-toppmøtet i Ankara ble de 32 medlemslandene enige om at Europa og Canada skal ta en større del av ansvaret for alliansens forsvar. Landene lovet samtidig Ukraina 140 milliarder euro i støtte.

Toppmøtet fant sted i en anspent situasjon etter at USAs president Donald Trump gjentatte ganger hadde kritisert flere av de allierte.

To dager med forhandlinger i den tyrkiske hovedstaden ble avsluttet onsdag med en felles erklæring undertegnet av samtlige 32 medlemsland. Før møtet hadde Trump truet med handelsstans mot Spania og gjentatt kravene om at USA skal kontrollere Grønland, som tilhører Danmark.

Til tross for den spente starten endte møtet i enighet, ifølge NATOs generalsekretær Mark Rutte.

Europa tar større ansvar

I slutterklæringen skriver de 32 stats- og regjeringssjefene at de skal bygge «et sterkere Europa i et sterkere NATO». Europa og Canada skal, i samarbeid med USA, ta en større del av ansvaret for alliansens forsvar.

Sveriges statsminister Ulf Kristersson (M) knyttet utviklingen til begrepet NATO 3.0, et uttrykk med amerikansk opprinnelse.

– Det siktes til et NATO der Europa har en større andel av det samlede ansvaret og framfor alt en større del av forsvaret av Europa, sa Kristersson.

Rutte sa på sin avsluttende pressekonferanse at medlemslandene allerede har nådd fire prosent av BNP i samlede investeringer i forsvar og sikkerhet. Det skjer ett år inn i det tiårige målet om fem prosent, som ble vedtatt på NATO-toppmøtet i Haag i fjor.

– Vårt fokus har nå skiftet avgjørende fra å fastsette mål til å levere resultater, sa Rutte.

Ifølge NATOs egen oversikt ventes fem av de 32 medlemslandene å nå det samlede målet på fem prosent av BNP allerede i år, ni år før fristen i 2035.

Forskjellene mellom landene er likevel store. Spania varslet allerede under møtet i Haag at landet ikke har til hensikt å nå femprosentmålet. Ifølge NATOs oversikt ventes Spania å bruke nøyaktig to prosent av BNP både i år og neste år.

Sverige har på sin side mer enn doblet forsvarsbevilgningene siden 2021.

140 milliarder euro til Ukraina

I erklæringen lover NATO-landene Ukraina 70 milliarder euro i militær støtte, utstyr og opplæring i 2026. De lover minst et tilsvarende beløp i 2027.

Gjennomganger fra Kyiv Independent og tyske Tagesschau viser imidlertid at en betydelig del av beløpet består av penger som allerede er vedtatt. Minst 28,3 milliarder euro er et EU-lån som ble godkjent i april.

Trump kunngjorde samtidig at USA vil gi Ukraina lisens til selv å produsere missiler til det amerikanske luftvernsystemet Patriot.

– Vi skal gi dere en lisens til å produsere Patriot-raketter, sa Trump til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, ifølge BBC.

Flere analytikere stiller spørsmål ved hvor raskt Ukraina i praksis kan bygge opp en slik produksjon, melder Financial Times.

Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard (M) gjentok i Ankara kritikken hun hadde rettet mot byrdefordelingen allerede før toppmøtet. Hun mener flere land må bidra til støtten til Ukraina.

– Sverige har sammen med de øvrige nordiske og baltiske landene stått for en tredel av NATOs militære støtte til Ukraina, til tross for at vi bare utgjør tre prosent av befolkningen, sa Malmer Stenergard.

NATO-landene besluttet også å oppgradere den mangeårige overvåkingsoperasjonen Baltic Air Policing til en forsvarsoperasjon med et utvidet mandat, melder Reuters.

Pilotene får dermed mulighet til å skyte ned trusler i luftrommet over Estland, Latvia og Litauen. De tre landene har ikke egne kampfly.

Trump rystet møtet

Toppmøtet startet i en anspent atmosfære. Allerede tirsdag kunngjorde Trump at han hadde beordret handelsstans med Spania. Han gjentok samtidig kravet om at USA skal kontrollere Grønland.

Bak lukkede dører skal tonen ha vært langt mildere. En kilde med innsyn i samtalene sier til Reuters at Trump verken nevnte Spania, Grønland eller Iran under det lukkede ledermøtet.

– Vi ønsker å bli hos dere, skal Trump ha sagt, ifølge Reuters-kilden.

Politico beskriver det samme bildet med henvisning til fire personer som var til stede i rommet.

Etter møtet la Trump vekt på enigheten mellom medlemslandene.

– Det var mye kjærlighet i det rommet, sa han, ifølge AP News.

Rutte sammenlignet forholdet mellom NATO-landene med en familie som av og til krangler høylytt, men som til slutt blir enige.

– Det er litt som i en familie, sa Rutte, ifølge BBC.

Tysklands utenriksminister Johann Wadephul mente at uenigheten ikke hadde svekket alliansen.

– NATO er sterkere enn det noen gang har vært, sa Wadephul, ifølge Deutsche Presse-Agentur.

Svensk forsvarsindustri selger stort

Forsvarsindustrien sto sentralt under toppmøtet. På NATO-forumet for forsvarsindustrien, som ble arrangert før ledermøtet, ble det kunngjort nye kontrakter til en verdi av mer enn 50 milliarder dollar.

Sveriges forsvarsminister Pål Jonson (M) framhevet den svenske forsvarsindustriens rolle.

– I løpet av sju dager har Sverige og svenske forsvarsbedrifter inngått avtaler på forsvarsområdet til en verdi av over 100 milliarder, sa Jonson.

Han viste blant annet til kampflyet Gripen til Ukraina, ubåter til Polen og opptil ti overvåkingsfly av typen GlobalEye til NATO.

NATO har separat bekreftet at alliansen i fellesskap skal kjøpe inn GlobalEye for å modernisere sin luftbårne overvåking.

Jonson og Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius undertegnet også en intensjonserklæring om et tettere samarbeid innen luftforsvar.

– Vi inngikk en intensjonserklæring om et tettere samarbeid på luftforsvarsområdet, sa Jonson.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen knyttet under møtet EUs egne forsvarssatsinger til NATOs planlegging.

Hun viste til programmet ReArm Europe, som kan mobilisere opptil 800 milliarder euro fram til 2030, og det felles innkjøpsprogrammet SAFE på 150 milliarder euro. Gjennom SAFE er det allerede inngått ti avtaler til en verdi av 100 milliarder euro.

– Med disse skattepengene ønsker vi selvsagt avkastning på investeringen. Vi ønsker gode arbeidsplasser i Europa, og vi ønsker forskning og utvikling i Europa, sa von der Leyen.

Veien videre

Den nye industristrategien skal følges opp med en gjennomføringsplan. Planen skal utarbeides av NATOs våpendirektørskonferanse CNAD innen oktober.

Det er fortsatt ikke endelig fastsatt hvor og når det neste NATO-toppmøtet skal holdes.

Ifølge vedtaket fra Haag skulle toppmøtet i 2027 arrangeres i Albania, men denne formuleringen er ikke tatt med i årets erklæring.

Rutte bekreftet likevel på pressekonferansen at Albania fortsatt ventes å bli vertsland. Det nøyaktige tidspunktet er ennå ikke bestemt.

Dette ble NATO-landene enige om

Ankara-erklæringen i korte trekk

Artikkel 5 og det kollektive forsvaret bekreftes som «urokkelig».

Europa og Canada skal sammen med USA ta en større del av ansvaret for alliansens forsvar.

Ukraina skal få 70 milliarder euro i 2026 og minst et tilsvarende beløp i 2027.

Det ble kunngjort nye forsvarskontrakter til en verdi av mer enn 50 milliarder dollar under møtet.

Erklæringen inneholder én setning om Iran: Landet må aldri skaffe seg atomvåpen og oppfordres til å respektere den frie skipsfarten gjennom Hormuzstredet.

Albania ventes å være vertskap for det neste toppmøtet.

Nye vedtak om forsvarsindustrien

Drone Edge: Det skal investeres mer enn 40 milliarder dollar i droner og droneforsvar de neste fem årene. Opplæringen av droneoperatører skal femdobles innen 2027.

Det opprettes et nytt prosjekt for kritiske råvarer til forsvarsindustrien. Tolv land deltar, blant dem Sverige.

Ammunisjonsprosjektet Genifr skal utvikle en felles NATO-standard for 155 millimeter granater. Ni land deltar, blant dem Sverige.

Det opprettes et britiskledet prosjekt for presisjonsvåpen med lang rekkevidde. Prosjektet har et budsjett på rundt 50 milliarder dollar over ti år.

NATO skal bruke 27 milliarder euro på å modernisere alliansens forsyningskjede for drivstoff.

×