Autoritære høyrekrefter vant frem. Ikke bare  i Tyskland og Italia, men også i Østerrike, Portugal og Hellas. Fascistiske bevegelser vokste i Ungarn og Romania.

Hitler ble rikskansler i 1933 og avviklet raskt demokratiet. Tre år senere marsjerte tyske styrker inn i Rhinland. Opprustningen ga erobringspolitikken militære muskler.

Folkeforbundet skulle verne freden. Men medlemslandene ville ikke gi fellesskapet tilstrekkelig støtte til å stanse angriperne. Nasjonalismen vant over kollektiv sikkerhet. Institusjonen besto, men evnen til å beskytte forvitret.

Lærdommen er ikke at forsvar fører til krig. Demokratiene måtte også kunne forsvare seg. Lærdommen er at militærmakt må bindes av institusjoner som kan stå imot dem som vil misbruke den. Da må de ikke bygges ned.

Nasjonalister

I dag vinner den nasjonalistiske høyresiden igjen terreng. AfD doblet oppslutningen til 20,8 prosent ved det tyske forbundsdagsvalget i 2025. Ved delstatsvalget i Sachsen-Anhalt 6. september 2026 fikk partiet 43,8 prosent. I helgen nye delstatsvalg i Tyskland samme tendens. FPÖ ble størst i Østerrike ved valget i 2024. Nasjonal samling ble størst i Frankrike ved EU-valget samme år. Det finnes dessverre rikelig av eksempler.

Også i Norge vokser høyrepopulismen. Fremskrittspartiet fikk 23,8 prosent ved stortingsvalget i 2025. De er Norges nest største parti. På mange meningsmålinger det største. Men her hjemme synes det ikke at vi tar det på alvor. Det er jo våre egne snille høyrepopulister dette gjelder.

Dagens Europa er ikke mellomkrigstidens Europa. Frp er heller ikke AfD. Men de er med på å utfordre vernet om demokratiet.

Nasjonalistene vil svekke felleskapet

Etter 1945 ble svaret på Europas katastrofer å bygge forpliktende samarbeid. FN, NATO, Europarådet og forløperne til EU fikk ulike oppgaver. Felles regler og felles institusjoner skulle begrense nasjonal maktbruk.

Vest-Tyskland bygget opp et stort forsvar etter NATO-medlemskapet i 1955. Tryggheten lå i at de tidligere fiendene ble bundet sammen. Militært, politisk og økonomisk.

Nå er det krig i Europa. USA krever at europeerne bærer mer av byrden selv. Forståelig.

Det innebærer opprustning. Samtidig utfordres det forpliktende samarbeidet av nasjonalistiske krefter. De vil føre makt tilbake til nasjonalstatene på bekostning av det europeiske fellesskapet. Mantraet er: «Nei til mer makt til Brussel.»

Men militærmakten vokser. Tyskland har som mål å bli Europas største konvensjonelle militærmakt. Andre land har også store ambisjoner. Samtidig bygges fellesskapet ned.

Her ligger motsetningen. Vi skal alle ruste opp. Men når selvråderetten brukes til å avvise sterkere felles institusjoner, bygger vi opp nasjonal militærmakt uten å bygge opp fellesskapets evne til å styre den.

Internasjonalt samarbeid er ikke nok dersom hvert land alltid kan si nei til det som forplikter.

Vi trenger demokratiske institusjoner som kan fatte bindende flertallsvedtak. Også når én regjering vil blokkere. Og disse institusjonene må bygges opp. Ikke ned.

Og vi må være  villig til å gi fellesskapet makt også når Norge ikke får viljen sin. Internasjonal solidaritet trenger institusjoner som kan handle. Nasjonal selvråderett beskytter oss ikke mot autoritære makthavere.

Vi kan ikke ruste opp nasjonalstatene og samtidig håpe at de rette menneskene alltid vinner valgene. Vi må bygge institusjoner som beskytter fellesskapet også når de vi frykter, vinner.

EU ble bygget for å hindre at Europas nasjonalstater igjen gikk til krig mot hverandre. Det har lykkes mellom medlemslandene.

Nå ruster Europa opp igjen. Da trenger vi mer av det som bandt oss sammen. Ikke mindre.

Europas sosialdemokrater har forstått.

Europas sosialdemokratiske og grønne bevegelser og fler andre har forstått dette. De har stilt seg i spissen for et sterkere forsvarspolitisk samarbeid. Målet er at flere avgjørelser skal kunne tas med flertall. Uten at ett land skal kunne stanse de andre med veto.

Hvorfor blir den tryggere av å være nasjonal dersom ytre høyre overtar nasjonalstaten? Internasjonal solidaritet trenger institusjoner som kan handle. Nasjonal selvråderett beskytter oss ikke mot autoritære makthavere.