Europa ruster opp – og vi må være med.

Av Arild Theimann, leder Retning EU

Europa er i ferd med å våkne. Etter mange år med tro på at freden varer evig, ser vi nå at det ikke er tilfellet. Krigen i Ukraina, et mer usikkert USA og en ny geopolitisk virkelighet gjør at EU setter i gang det største forsvarsløftet på mange tiår. Det handler ikke bare om våpen og soldater – men om teknologi, industri og sikkerhet i hverdagen. Og dette skjer nå.

For Norge, som står utenfor EU, men er tett knyttet til Europa gjennom NATO og EØS, bør dette vekke ettertanke. Kan vi stå på utsiden når Europa bygger sikkerheten sin på nytt – og tro vi har full kontroll over vår egen?

Europa tar grep – for sin egen sikkerhet

Europa har lenge lent seg tungt på USA når det kommer til forsvar. Amerikanerne har solgt oss kampfly, missiler og mye annet, og vi har vært glade for det. Men nå er det mange i Europa som begynner å stille spørsmål. Hva skjer hvis USA ikke stiller opp neste gang? Hva skjer om landet ledes av noen som vender ryggen til NATO?

Dette har fått EU til å tenke nytt. Nå vil Europa bygge mer av forsvaret sitt selv. Det betyr nye investeringer i europeiske fabrikker, teknologi og forsvarssamarbeid. Europeiske selskaper som før var små, vokser nå kraftig fordi landene i EU vil kjøpe mer av egne produkter – ikke være avhengig av andre.

Og her burde Norge vært en naturlig del av bildet. Vi har høyteknologiske miljøer i verdensklasse. Vi har selskaper som Kongsberg Gruppen og Nammo, som allerede samarbeider tett med europeiske aktører. Men vi er ikke med på selve planene. Vi står på utsiden og ser inn.

EU bygger – vi står utenfor

EU legger nå milliarder på bordet for å bygge opp forsvarsindustrien sin. Ikke bare for å beskytte seg bedre, men også for å skape arbeidsplasser, utvikle ny teknologi og gjøre Europa mer selvforsynt. Dette er både et sikkerhetsprosjekt og et industrieventyr. Men Norge får ikke være med på hoveddelen av dette, fordi vi ikke er medlem i EU.

Vi samarbeider med EU i mange saker, og vi støtter Ukraina med både penger og våpen. Vi trapper opp våre egne forsvarsbudsjetter. Men vi er ikke en del av den langsiktige planen. Det er som å være invitert til dugnad, men ikke få lov til å sitte i planleggingsmøtet. Det er rett og slett ikke en god posisjon å være i, verken politisk eller industrielt.

Ukraina viser vei

Se på Ukraina. Midt i en brutal krig klarer de å bygge opp ny industri og produsere mer artilleri enn de har lastebiler til å frakte det med. De samarbeider med europeiske selskaper og får nå produsert egne pansrede kjøretøy i Spania. Dette er samarbeid i praksis. Og Ukraina er ikke engang EU-medlem ennå. Når de blir det, vil de være en av de viktigste forsvarsprodusentene i Europa.

Det burde få oss i Norge til å tenke. Hvor skal vi være i dette bildet? Skal vi fortsette å stå utenfor når fremtidens sikkerhet og industri bygges i Europa?

Norge må tenke større

Verden endrer seg. Vi kan ikke lenger ta sikkerheten for gitt. Europa må ta mer ansvar for egen forsvarsevne. Det krever samarbeid, investeringer og politisk vilje. Og det krever at land som Norge ikke bare ser på, men blir med.

Vi har mye å bidra med. Men vi får ikke fullverdig plass før vi er med i EU. Da får vi være med og bestemme. Vi får tilgang til ordninger, investeringsmidler og et større fellesskap. Ikke minst får vi en plass ved bordet der fremtidens sikkerhetspolitikk formes.

Dette handler ikke bare om våpen og soldater. Det handler om teknologi, industri, trygghet og arbeidsplasser. Det handler om Norges plass i Europa – og i verden.

Vi trenger Europa. Og Europa trenger oss. Det er på tide å si det høyt.