Europa som “reguleringstung? En ny myte utfordres.

I artikkelen fra Financial Times (Martin Sandbu)  pekes det på hvordan europeiske politikere i økende grad har tatt til seg en fortelling om at lavere økonomisk vekst i Europa skyldes mer omfattende regulering enn i USA. Fortellingen har fått grobunn gjennom vedvarende press fra næringslivet, særlig knyttet til nye regler om bærekraft, rapportering og miljø. Dette har ført til at flere ser til amerikanske modeller for deregulering som et alternativ.

Lite bevis – mye ideologi

Artikkelen hevder at denne dreiningen i debatten er preget av ideologisk motivasjon snarere enn faktabasert analyse. Mange argumenter fremføres som slagord heller enn med konkret dokumentasjon. Forfatteren mener derfor at krav om deregulering bør være like evidensbaserte som selve regelverket de kritiserer.

USA – ikke nødvendigvis mindre byråkratisk

Til tross for forestillingen om et mer «fritt» amerikansk marked, viser OECD-data at EU ofte har mer strømlinjeformet og konkurransevennlig regulering enn USA. Den amerikanske byråkratiske treigheten fremheves særlig i eksempelet med at Biden-administrasjonen bare har klart å installere 58 ladestasjoner for elbiler, tross store ambisjoner.

Dårlige eksempler som symboler

Mye av kritikken mot EU-regulering bruker trivielle eksempler som symboler, som biler som piper ved fartsoverskridelser eller flaskekorker som sitter fast i flasken. Slike detaljer oppleves som irriterende, men har ingen tydelig negativ effekt på økonomisk vekst. Dette viser forskjellen mellom regelirritasjon og faktisk reguleringskostnad.

Flere regler kan bety mindre byråkrati

Artikkelen foreslår at EU bør lage mer harmoniserte forordninger som gjelder direkte i alle medlemsland, i stedet for direktiver som gir rom for 27 ulike nasjonale tilpasninger. Dette kan faktisk redusere totalbyråkratiet. Et annet forslag er å etablere frivillige “28. regimer” som selskaper kan velge å følge for å operere sømløst i hele EU.

Deregulering kan gi feil insentiver

En utilsiktet konsekvens av deregulering kan være at selskaper som har tilpasset seg og investert i grønn teknologi blir straffet, mens de som har unngått omstilling blir belønnet. Eksempler som å utsette forbudet mot bensin- og dieselbiler etter 2035 trekkes frem som politikk som kan hemme innovasjon og konkurranse.

Regulering må bedømmes etter funksjon, ikke mengde

Avslutningsvis understrekes det at regulering i seg selv ikke nødvendigvis hemmer vekst – det avgjørende er hvordan og hvorfor den utformes. At næringslivet klager betyr ikke automatisk at reguleringene er dårlige for økonomien. Det finnes dårlige regler, men også mange som bidrar til rettferdig konkurranse, innovasjon og bærekraftig vekst. Sammendrag av Chatgpt/Leif Sande

Kilde: Myths of Europe’s overregulation