Europaportalen: EU domstolen har fastslått at minstelønnsdirektivet i EU i det store og hele er i tråd med traktaten.

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Av: Anders Selnes, sjefredaktør Europaportalen. EU kan fortsatt regulere leve- og arbeidsvilkår selv om det kan berøre lønninger. Men en direkte og spesifikk innblanding i selve lønnsfastsettelsen, som forekommer på to punkter i minstelønnsdirektivet, er ikke tillatt for EU. Det kom fram i EU-domstolens avgjørelse tirsdag.

EU-domstolen besluttet tirsdag at minstelønnsdirektivet fra 2022, som skal forbedre vilkårene for dem som har lovbestemt minstelønn, i det store og hele er i tråd med EU-traktaten. EU kan som hovedregel regulere leve- og arbeidsvilkår, selv om dette i praksis kan påvirke områder som lønnsnivå og foreningsfrihet.

Begrensningen av EUs kompetanse når det gjelder minstelønn er knyttet til direkte innblanding og påvirkning av lønninger og foreningsfrihet, noe som ifølge domstolen ikke er tillatt. Derfor opphever EU-domstolen to konkrete deler av direktivet i artikkel 5: krav om nasjonale kriterier for å fastsette tilstrekkelige minstelønninger, og formuleringen «forutsatt at anvendelsen av denne mekanismen ikke fører til en reduksjon av den lovbestemte minstelønnen». Domstolen mener disse to delene ligger utenfor unionens lovgivningsmyndighet – det er medlemslandene selv som skal bestemme dette.

Domstolen går dermed imot sin generaladvokat, som tidligere anbefalte at Danmark og Sveriges krav om å oppheve hele direktivet burde tas til følge.

I en kommentar sier Mattias Dahl, viseadministrerende direktør i Svenskt Näringsliv, at han beklager at direktivet ikke ble kjent ugyldig i sin helhet, men at deler av dommen likevel er et skritt i riktig retning.

– Selv om Svenskt Näringsliv mener at hele direktivet burde vært opphevet, er det positivt at EU-domstolen gjør det i viktige deler. Det reduserer risikoen for at EU i fremtiden skal regulere spørsmål som kan påvirke den svenske modellen for lønnsdannelse, sier Mattias Dahl til Europaportalen.

Bakgrunn
Arbeidsmarkedsminister Eva Nordmark (S) sa i juni 2022 at Sverige hadde fått gjennom viktige endringer som beskytter den svenske modellen, men at Sverige av prinsipielle grunner knyttet til nasjonal kompetanse likevel skulle stemme nei til direktivet.
I oktober 2022 stemte Sverige og Danmark nei.
I januar 2023 klaget Danmark saken inn for EU-domstolen for å få direktivet kjent ugyldig som traktatstridig.
I mai sluttet Sverige seg til Danmarks side mot Europaparlamentet og Ministerrådet.

Oversatt fra svensk til norsk: Leif Sande/ChatGpt

Foto: Flicr/ CC BY-NC-SA 2.0