Bilde av Andrius Kubilius, EUs kommissær for forsvar og romfart, Foto: Lukasz Kobus /Europeiske Union , 2026Europas luftvern må fram før de russiske rakettene
📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen
EU-kommisjonen har godkjent rundt 66,4 milliarder kroner til luftvern, raketter, ammunisjon og radarer for Ukraina. Vedtaket er nødvendig, men penger på papiret stopper ingen ballistiske raketter. Nå må Europa levere materiellet raskt nok.
På Ukrainas uavhengighetsdag 24. august godkjente EU-kommisjonen nye forsvarsanskaffelser til en verdi av om lag 66,4 milliarder kroner.
Pengene skal brukes til luftvern- og missilforsvarssystemer, radarer, raketter og ammunisjon. Dette er våpen og systemer Ukraina trenger for å beskytte byer, energianlegg, militære avdelinger og sivilbefolkningen mot russiske angrep.
Beløpene i denne kronikken er regnet om etter Den europeiske sentralbankens referansekurs 25. august 2026 på 10,892 kroner for én euro.
Vedtaket inngår i EUs støttelån til Ukraina på til sammen rundt 980,3 milliarder kroner for 2026 og 2027. Av dette er omtrent 653,5 milliarder kroner satt av til forsvar og 326,8 milliarder til statsbudsjettet og opprettholdelsen av offentlige tjenester.
Det er store beløp. Men krigens virkelighet måles ikke først og fremst i vedtak og budsjettrammer. Den måles i hvor mange av de russiske rakettene som faktisk blir skutt ned.
Russland øker presset fra luften
Ifølge EU-kommisjonen ble Ukraina utsatt for 376 rakettangrep bare i juli. Samtidig har Russland intensivert bruken av ballistiske raketter og droner med jetmotor.
Det øker belastningen på det ukrainske luftvernet. Ballistiske raketter beveger seg raskt, følger krevende baner og kan bare bekjempes av et begrenset antall avanserte luftvernsystemer.
Ukraina trenger derfor ikke bare flere utskytningsramper og radarer. Landet trenger en stabil forsyning av avskjæringsraketter og ammunisjon. Et luftvernsystem har liten verdi dersom magasinet er tomt når angrepet kommer.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sier Europa skal hjelpe Ukraina med å beskytte befolkningen og forsvare luftrommet.
– Europa står sammen med Ukraina, og vi skal levere det landet trenger, når det trenger det, sier hun.
Det avgjørende ligger i de siste ordene: når Ukraina trenger det.
Godkjente penger er ikke det samme som leverte våpen
EU har tidligere godkjent anskaffelsesplaner på rundt 174,3 milliarder kroner. Av dette var omtrent 90,9 milliarder kroner utbetalt da den nye beslutningen ble offentliggjort.
Godkjenningen av ytterligere 66,4 milliarder kroner betyr derfor ikke at våpen og ammunisjon allerede er på vei.
Ukraina må først inngå kontrakter med forsvarsbedrifter og sende disse til EU-kommisjonen. Kommisjonen skal deretter kontrollere at innkjøpene samsvarer med det som er avtalt, før pengene utbetales.
Kontroll er nødvendig. Europeiske skattebetalere må kunne vite hvordan pengene brukes, og Ukraina må oppfylle krav knyttet til demokrati, rettsstat og bekjempelse av korrupsjon.
Samtidig må kontrollordningene være raske nok for et land i krig. Dersom kontrakter blir liggende i en administrativ kø mens russiske raketter angriper ukrainske byer, har systemet ikke løst sin viktigste oppgave.
Europeisk produksjon må økes
De fleste anskaffelsene skal komme fra forsvarsbedrifter i EU. Dermed skal pakken både styrke Ukrainas forsvar og bygge opp Europas egen forsvarsindustri.
Dette er strategisk fornuftig. Europa kan ikke basere sin langsiktige sikkerhet på at USA alltid vil fylle manglene i europeiske lagre og produksjonslinjer.
Men europeisk produksjon kan ikke økes ved politiske erklæringer alene. Industrien trenger langsiktige bestillinger, tilgang på råvarer, kvalifisert arbeidskraft og forutsigbar finansiering.
EU-kommisjonen peker selv på tre nødvendige tiltak: Landene må frigjøre materiell fra eksisterende lagre, omprioritere allerede inngåtte bestillinger og øke produksjonen.
Alle tre tiltakene har en kostnad. Når et land sender materiell fra egne lagre, reduseres den nasjonale beredskapen inntil lagrene er fylt opp igjen. Når bestillinger omprioriteres, må andre kunder vente. Når produksjonen skal økes, må statene garantere at behovet ikke forsvinner før de nye fabrikkene er klare.
Det krever politiske beslutninger – ikke bare gode hensikter.
Forsvar av Ukraina er også forsvar av Europa
Noen vil beskrive de 66,4 milliardene som nok en stor økonomisk belastning for Europa. Men alternativet kan bli langt dyrere.
Dersom Russland lykkes med å knuse Ukrainas energiforsyning, ødelegge landets byer og tvinge fram en kapitulasjon, vil konsekvensene ikke stanse ved Ukrainas grenser. Europas sikkerhet, flyktningsituasjon og forsvarsutgifter vil bli påvirket i mange år.
Støtten til Ukraina er derfor ikke veldedighet. Den er en investering i europeisk sikkerhet og i prinsippet om at landegrenser ikke skal kunne flyttes med militær makt.
Siden 2022 har EU og medlemslandene ifølge EU-kommisjonen gitt Ukraina samlet støtte på rundt 2 398 milliarder kroner. Dette omfatter økonomisk, humanitær og militær støtte.
Av dette kommer omtrent 41,4 milliarder kroner fra avkastningen på fryste russiske eiendeler.
Det nye støttelånet på rundt 980,3 milliarder kroner er konstruert slik at det etter planen skal tilbakebetales gjennom framtidige russiske krigserstatninger. Fram til det spørsmålet er avklart, skal den russiske sentralbankens immobiliserte midler forbli bundet.
Europa blir vurdert etter leveringsevnen
Godkjenningen av 66,4 milliarder kroner er et viktig vedtak. Det viser at EU har forstått hvor avgjørende luftvern og ammunisjon er for Ukrainas overlevelse.
Men Europas troverdighet vil ikke bli vurdert etter størrelsen på pressemeldingen. Den vil bli vurdert etter hvor raskt radarene, rakettene og luftvernsystemene kommer fram.
Europa har pengene, industrien og teknologien. Spørsmålet er om unionen og medlemslandene klarer å omsette disse ressursene i forsvarsmateriell mens det fortsatt kan påvirke krigens gang.
Russland venter ikke på europeiske saksbehandlingsfrister. Da kan heller ikke Ukraina gjøre det.
Kreditering: Kronikken er skrevet og redaksjonelt bearbeidet av Retning EU med bistand fra ChatGpt. Faktagrunnlaget bygger hovedsakelig på EU-kommisjonens pressemelding 24. august 2026. Innholdet er kontrollert og redigert av Retning EU før publisering.
Referanser
- EU-kommisjonen, «Commission approves €6.1 billion for Ukraine’s defence», 24. august 2026.
- EU-kommisjonen, «Ukraine Support Loan».
- Rådet for Den europeiske union, «Council finalises €90 billion support loan to Ukraine», 23. april 2026.
- EUR-Lex, «Forordning (EU) 2026/467 om støttelånet til Ukraina».
- EU-kommisjonen, «EU solidarity with Ukraine».
- Den europeiske sentralbanken, «Euro foreign exchange reference rates», kurs 25. august 2026.
