Eurotrumpismen på fremmarsj. Neste slag står i Tyskland.

(Hentet fra EUs representasjon i Danmark/oversettelse ChatGPT))

Den danske avisen Børsen skriver i en leder blant annet:

«Flere EU-land har allerede regjeringer som er tett på Donald Trumps tenkning og metoder. For eksempel Ungarn, Slovakia og inntil nylig Polen. Nederland er et spektakulært grensetilfelle. Ved valgene i Frankrike og Østerrike ble ‘eurotrumpismen’ også styrket, men holdt unna regjeringskontorene. Den neste slagmarken er Tyskland. Etter forbundsdagsvalget tidlig i 2025 er det nesten sikkert at EUs største og viktigste land skal styres av en form for samlingsregjering med den konservative CDU-lederen Friedrich Merz som kansler.

[…] Tysklands maktpolitikere kan trolig bare styre landet sammen. Men hvis de kun kan samles om å holde ytterfløyene utenfor, er det en kortsiktig løsning. Det avgjørende blir om de kan føre en politikk som faktisk fungerer. En streng og realistisk innvandringspolitikk er nødvendig. Vanskeligere og trolig viktigere blir det å fornye Tysklands økonomiske modell i en verden med mindre gunstige rammevilkår. Selv næringslivet snakker her om behovet for å revurdere Tysklands såkalte ‘gjeldsbrems’. Ønsket er å åpne for at staten kan støtte nødvendige investeringer – i infrastruktur, digitalisering, industripolitikk, grønn omstilling, opprustning og kanskje til og med en samlet europeisk plan for å innfri anbefalingene fra Draghi-rapporten.

Merz har uttalt seg mot lettelser i gjeldsbremsen, men fremstår som en mann som forbereder et kompromiss som inngang til en samlingsregjering. […] Til gjengjeld for lettelser i gjeldsbremsen bør de regjeringsbærende partiene forplikte seg til et oppgjør med Tysklands ‘vekstbrems’: Reformer av reguleringer, arbeidsmarkedet og beslutningsstrukturer som favoriserer det bestående. Dette er oppskriften for å få ikke bare Tyskland, men også EU, tilbake på rett spor. Ansvarlige politikere i både Tyskland og EU må forstå at tiden er forbi der ideologiske forskjeller og maktkamper var det viktigste. Glem fortidens små forskjeller mellom røde og blå, borgerlige og sosialdemokrater. Ikke fokuser bare på å vinne og styre sammen, men på å føre en politikk som virker – også når det krever upopulære beslutninger som først på sikt gir ønsket effekt. Ellers står eurotrumpismen for alvor på døren.»

Kilde: Børsen, s. 28.