EU-kommisjonen foreslår å ta huder og skinn ut av avskogingsforordningen. Dersom forslaget blir vedtatt, kan det spare norske storfebønder for omfattende dokumentasjon og risiko for at skinn må tas ut av markedet.

Norges Bondelag har bedt om et slikt unntak i brev til både norske myndigheter og EU-kommisjonen, og hilser forslaget velkommen.

– Dette er gledelig nytt for norske storfebønder. Nå må norske myndigheter følge opp og jobbe for at forslaget blir vedtatt. Det kan spare både norske bønder og myndigheter for økt byråkrati og kostnader, og hindre unødvendig destruering av skinn, sier leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag.

Godt formål, krevende regelverk

Avskogingsforordningen har et viktig formål. EU vil hindre at varer som bidrar til global avskoging, kommer inn på det europeiske markedet. Regelverket omfatter blant annet storfe, kakao, kaffe, oljepalme, gummi, soya og tre, samt produkter som inneholder slike råvarer.

Formålet er lett å støtte. Global avskoging er et alvorlig klima- og miljøproblem. Samtidig viser denne saken hvor krevende det er å lage regler som treffer riktig på tvers av ulike land, markeder og produksjonsformer.

Norsk kjøtt er én ting, skinn noe annet

For norske storfebønder handler denne delen av saken om huder og skinn, ikke om kjøttet. Norsk landbruk er i hovedsak utenfor EØS-avtalen. Derfor gjelder ikke avskogingsforordningen for norsk storfekjøtt på samme måte som i EU.

Men huder og skinn er vanlige handelsvarer i EØS-markedet. Derfor har de til nå vært omfattet av produktlisten i forordningen. Det kunne bety at norske bønder og slakterier måtte dokumentere at dyrene ikke hadde gått på avskogede områder.

I norsk sammenheng ville et slikt krav lett kunne bli mer byråkrati enn miljøpolitikk. Det er dette EU-kommisjonen nå foreslår å rydde opp i. Hvis huder og skinn tas ut av produktlisten, slipper norske storfebønder i praksis denne delen av regelverket.

Norge vil gå lenger enn EØS krever

Samtidig finnes det en annen side av saken. Den handler ikke om norske huder og skinn, men om hvor langt Norge selv skal gå i å følge EUs regler overfor land utenfor EU og EØS.

Norge har allerede besluttet å gjennomføre EUs avskogingsforordning så langt EØS-avtalen krever det. Nå vil regjeringen gå lenger. Klima- og miljødepartementet har sendt på høring et forslag om at reglene også skal gjelde eksport fra Norge til land utenfor EU og EØS. Høringsfristen er 7. august.

Begrunnelsen er at Norge ikke skal bli et smutthull for varer som kan bidra til avskoging. EØS-avtalen regulerer Norges deltakelse i det indre marked, mens eksport til land utenfor EU og EØS normalt faller utenfor. Her bruker regjeringen derfor nasjonalt handlingsrom.

Et krevende regelverk

Regelverket kan likevel bli krevende for deler av næringslivet, særlig der verdikjedene er lange og råvarer blandes. Det er nettopp derfor spørsmålet om forenkling og treffsikkerhet er viktig.

EØS gir påvirkning, men ikke beslutningsmakt

Saken viser dermed spennet i norsk europapolitikk. Norge er tett integrert i EUs indre marked gjennom EØS, men står utenfor EUs formelle beslutningsorganer. Forslaget om å ta huder og skinn ut av forordningen viser at norske interesser kan bli hørt fordi andre EU-land lar seg høre.

Dersom dette ender godt for norske storfebønder, skyldes det først og fremst at EU-kommisjonen har foreslått en endring, og at EU-landene og Europaparlamentet eventuelt vedtar den. Norge kan påvirke, argumentere og be om unntak. Men selve beslutningen tas i EU.

Det er ikke nødvendigvis et argument for én bestemt konklusjon i EU-spørsmålet. Men det er en påminnelse om hva EØS-modellen innebærer i praksis: Norge er nært knyttet til EUs regelverk, men står utenfor de formelle beslutningene.

Kilder: Klima- og miljødepartementet/Regjeringen.no, Miljødirektoratet og Norges Bondelag.