Fagbevegelsen ønsker også økt konkuransekraft, men vi må få bli med sier Mika Domisch på TCO.
For at EU skal lykkes med å gjøre Europa mer konkurransedyktig, må fagbevegelsen involveres – det kan ikke bare være et anliggende mellom EU og næringslivet. Det sier Mika Domisch, internasjonal sekretær i den svenske hovedorganisasjonen TCO.
Verden er i endring, og Europa står midt i en geopolitisk og økonomisk turbulens med krig, opprustning og nye stormaktsspill. I dette landskapet viser EU evne og vilje til å handle kraftfullt – både økonomisk og militært – med en ny «whatever it takes»-holdning. Gigantiske investeringer og felles EU-lån er på bordet, og selv tidligere forsiktige land som Finland og Danmark har snudd i spørsmålet om felles europeisk finansiering.
Samtidig har EU-kommisjonen startet et omfattende arbeid for å forenkle regelverk og styrke den indre markedets konkurranseevne. Blant annet gjennom initiativer som «konkurransekraftskompassen», inspirert av Letta- og Draghi-rapportene.
Men dette skaper bekymring: Mange av forslagene vektlegger næringslivets behov – og fagbevegelsen er i liten grad involvert. Et ferskt eksempel er Omnibus-pakken fra EU-kommisjonen, som ønsker å lempe på rapporteringsplikten for bærekraftsregler – bare måneder etter at disse ble vedtatt etter langvarige forhandlinger. Disse reglene ble laget nettopp for å ansvarliggjøre selskaper globalt.
Det reises også spørsmål rundt kommisjonens plan om å innføre et nytt, frittstående selskapsregelverk – en såkalt «28. selskapsordning» – som skal omfatte både skatt og arbeidsrett. Dette kan bety at selskaper slipper unna nasjonale regler, noe som potensielt svekker arbeidstakernes rettigheter og statens skatteinntekter.
Domisch advarer også mot å bruke prinsippet om «full harmonisering» på arbeidsmarkedet. I stedet må land fortsatt ha rett til å vedta mer gunstige regler enn minstekravene i EU-lovgivningen – for eksempel innen pensjon og kollektive avtaler. Dette støttes også av EU-traktatens artikkel 114.2.
Til tross for de nevnte bekymringene, understreker Domisch at fagbevegelsen ønsker et sterkere og mer konkurransedyktig Europa – men da må de også få sitte ved bordet. Fagforeningene har viktig kompetanse, og må inkluderes langt mer i arbeidet med fremtidens regelverk og reformer.
