Fagbevegelsen slår alarm: Europas kjemiske industri i fritt fall. 21 anlegg borte.

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Europeisk kjemisk industri er i krise – og fagbevegelsen frykter at hele sektoren kan kollapse dersom EU ikke tar tydelig grep, skriver Industri All Europe (se vedlegg). På et hastemøte 1. desember samlet industriAll Europe over 30 tillitsvalgte fra giganter som BASF, Ineos og LyondellBasell. Stemningen var bekymret: produksjon forsvinner, arbeidsplasser flyttes ut, og investorer vender ryggen til Europa.

Dramatisk fall i produksjon

En analyse presentert av Sylvie Feiké fra SECAFI viser hvor alvorlig situasjonen er:
Fra 2019 til 2025 har produksjonen falt med 7 prosent i Belgia – og hele 30 prosent i Storbritannia. Årsakene er velkjente, men mer akutte enn før:

• Europa taper i pris og konkurransekraft

• Reguleringer og miljøkrav er dyrere enn konkurrentenes

• Forsyningskjedene er fragmenterte og sårbare

Konsekvensen er brutal: 11 millioner tonn produksjonskapasitet er lagt ned i 2023–2024. 21 store anlegg er borte.

Kina presser Europa ut av markedet

Tillitsvalgte fra hele kontinentet var samstemte: kinesiske selskaper opererer med praksiser som truer europeiske produsenter. Samtidig rakner det gamle industrigrunnlaget.

• Den klassiske «integrerte produksjonsmodellen» er i ferd med å smuldre.

• Investeringene uteblir — kapitalen flyttes østover og over Atlanteren.

• Ikke bare produksjon, men også ingeniørmiljøer, tjenester og FoU forsvinner.

• Kunstig intelligens brukes nå til automatisering som kutter jobber i stort tempo.

«Hvis dette fortsetter, mister Europa det industrielle fotfestet sitt,» lød den felles advarselen.

Fagbevegelsen krever offensiv EU-politikk

Deltakerne var klare: EU må definere «essensielle kjemikalier» som et kjerneelement i europeisk industriell suverenitet. Uten beskyttelse mot urettferdig konkurranse og uten en strategisk industripolitikk vil Europa bli en importavhengig region på rekordtid.

Krisetoppmøte i januar

Den 15. januar 2026 kaller industriAll Europe inn til et krisetoppmøte der kravene skal overleveres EU-kommisjonen. Fagbevegelsen advarer samtidig mot at selskaper forsøker å bruke krisen som brekkstang for deregulering:

– Bedriftene må inn i reelt partssamarbeid, ikke skyve krisen over på arbeidsfolk, er beskjeden.