EUs kvotesystem for utslipp, ETS, er et av de viktigste virkemidlene i unionens klimapolitikk. Kraftverk og store industribedrifter må levere inn én utslippskvote for hvert tonn CO₂ de slipper ut. Antallet tilgjengelige kvoter reduseres gradvis, slik at det blir stadig dyrere å forurense.

Prisen på utslippskvoter ligger nå på rundt 80 euro per tonn. Høyere kvotepriser skal gjøre det mer lønnsomt å investere i utslippsfri teknologi, men fører samtidig til høyere kostnader for kraftprodusenter og industri. EU-kommisjonen skal etter planen legge fram sitt forslag til revisjon av kvotesystemet fredag 17. juli.

Frykter tap av industri og velgere

Den første leiren omtaler seg selv som den pragmatiske gruppen og har Polen og Italia som sentrale medlemmer.

Landene mener høye karbonpriser kan svekke europeisk industri i konkurransen med produsenter i land som ikke har tilsvarende klimakostnader. De frykter også at høye strøm-, drivstoff- og oppvarmingspriser kan føre til politiske protester og redusert støtte til EUs klimapolitikk.

Polen er særlig utsatt fordi landet fortsatt produserer store deler av elektrisiteten fra kull. Ifølge Euractiv utgjør kostnadene ved utslippskvoter nær en firedel av en vanlig polsk strømregning. Italia har på sin side en kraftproduksjon der naturgass fortsatt spiller en stor rolle.

Ti land – Italia, Polen, Bulgaria, Kypros, Tsjekkia, Estland, Hellas, Romania, Slovakia og Ungarn – har nå bedt EU om å revurdere det nye kvotesystemet for veitrafikk og oppvarming, ETS2. Ordningen er planlagt innført i 2028. Landene mener den kan påføre innbyggere og næringsliv for store kostnader.

Den pragmatiske gruppen ønsker også at industrien skal kunne få gratis utslippskvoter over lengre tid og med færre vilkår knyttet til investeringer i utslippskutt.

Spania og Nederland vil forsvare systemet

På motsatt side står den ambisiøse gruppen, anført av Spania og Nederland.

Disse landene mener ETS er en hjørnestein i en kostnadseffektiv klimapolitikk. De advarer mot å svekke systemet eller redusere tempoet i den årlige innstrammingen av antallet kvoter. Etter deres syn trenger bedriftene stabile og forutsigbare rammevilkår for å kunne investere i grønn teknologi.

Gruppen frykter også at land og selskaper som allerede har investert store summer i omstilling, vil bli straffet dersom EU nå reduserer ambisjonene. Sverige og andre land med en forholdsvis ren kraftproduksjon har lignende interesser.

Det illustrerer hvor ulikt kvotesystemet virker i medlemslandene. Sverige har nesten utslippsfri kraftproduksjon og et bruttonasjonalprodukt per innbygger på rundt 65.000 euro. Italia ligger nærmere 38.000 euro per innbygger og produserer rundt 40 prosent av elektrisiteten fra gass.

Tyskland står mellom leirene

Tyskland utgjør i praksis en tredje blokk.

Den tyske regjeringen ble i april enig om en nasjonal posisjon etter forhandlinger mellom sosialdemokratene og kristendemokratene. Berlin vil i hovedsak opprettholde en jevn reduksjon i antallet utslippskvoter fram til 2036. På dette punktet ligger Tyskland nær den ambisiøse gruppen.

Samtidig er Tyskland mer positivt til at deler av klimainnsatsen kan gjennomføres ved hjelp av internasjonale utslippskreditter godkjent gjennom FN-systemet. Spania og Nederland avviser i større grad en slik løsning fordi de mener utslippskuttene først og fremst må gjennomføres i Europa.

Tyskland må balansere hensynet til klimamålene mot interessene til en stor industriell sektor som møter høye energi- og klimakostnader.

Frankrike har ennå ikke valgt side

Frankrike utgjør den fjerde leiren.

Landet har tidligere tatt til orde for at EU skal kunne bruke internasjonale utslippskreditter som en del av klimapolitikken. President Emmanuel Macron uttalte i mars at kvotesystemet i hovedsak er godt utformet og relevant, men Frankrike har ennå ikke presentert en fullstendig offisiell posisjon til den kommende reformen.

Frankrikes situasjon skiller seg fra mange andre store EU-land fordi landet produserer mesteparten av elektrisiteten fra kjernekraft. Dermed får franske strømprodusenter mindre direkte kostnader fra kvotesystemet enn land som er avhengige av kull og gass.

Flere land venter på Kommisjonen

Den femte gruppen består av land som ennå ikke har bestemt seg.

Noen venter på å se det konkrete forslaget fra EU-kommisjonen. Andre har innenrikspolitiske, økonomiske eller energipolitiske hensyn som gjør det vanskelig å velge side.

Kommisjonen vurderer ifølge Financial Times å redusere tempoet i den årlige innstrammingen av kvotemarkedet etter 2030. Det kan gi industrien lengre tid til å redusere utslippene, men vil samtidig kunne gjøre det vanskeligere å nå EUs lovfestede mål om klimanøytralitet innen 2050.

En kamp om mer enn klima

Reformen av ETS blir dermed ikke bare en diskusjon om utslippsmål. Den handler også om strømpriser, arbeidsplasser, industripolitikk og hvor store kostnader velgerne er villige til å godta.

Polen og Italia vil redusere belastningen på industri og husholdninger. Spania og Nederland vil beskytte et system de mener er avgjørende for den grønne omstillingen. Tyskland og Frankrike forsøker å finne egne kompromisser, mens flere mindre land fortsatt sitter på gjerdet.

Utfallet kan få stor betydning for hvor raskt europeisk industri må kutte utslippene – og hvem som må betale regningen.