Flere EU-land vil ta et oppgjør med EUs foreslåtte nettpakke (Grids Package) og EU bompenger.

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Flere land, blant annet Sverige og Frankrike, protesterer mot EUs foreslåtte nettpakke (Grids Package) og hevder at den fører til maktforskyvning og at bruken av nettinntekter sentraliseres. Det er Energi og Klima som skriver dette. Motstanden understreker et voksende skille i Europa om hvem som skal bestemme over strømnett og investeringer i kraftinfrastruktur. De viser også til at andre land – inkludert større EU-medlemmer – deler skepsis til Kommisjonens forslag. Hadde Norge vært fullt medlem, ville landets protester kunne ha fått direkte gjennomslag i EU-systemet, i stedet for slik det er nå, der vi må uttrykke våre meninger utenfor beslutningsbordet.

Flaskehalsinntekter

Det er heller ikke første gang medlemsland reagerer når EU-kommisjonen fremmer forslag som kan endre maktforskyvningen mellom nasjonalstatene og EU. I forbindelse med Ren energi-pakken for et par år siden var det også bruken av flaskehalsinntekter som skapte strid. Kommisjonens mål var da å stramme inn regelverket og i større grad øremerke disse midlene til investeringer i nett og økt overføringskapasitet for å redusere interne flaskehalser og styrke det indre energimarkedet. Forslaget innebar mindre nasjonal fleksibilitet og sterkere føringer for hvordan inntektene kunne disponeres. Flere medlemsland, blant dem Frankrike og Tyskland, og flere andre land med betydelige nettinntekter, presset i forhandlingene på for å bevare det nasjonale handlingsrommet. Resultatet ble et kompromiss: Hovedregelen om at flaskehalsinntekter skal brukes til nettformål ble stående i den endelige forordningen, men det ble åpnet for unntak dersom nasjonale reguleringsmyndigheter godkjenner alternativ bruk. Kommisjonen fikk dermed ikke fullt gjennomslag for en mer rigid øremerking. Nå kommer forslaget opp igjen i en litt annen fasong. Og på folkemunne har forslaget blitt kalt EU-bompenger.

Beslutningsterskel

Et annet forslag som var oppe den gangen, gikk på å endre beslutningsterskelen i energipolitikken. Under forhandlingene om EUs fjerde energimarkedspakke (Ren energi-pakken) foreslo Kommisjonen å endre stemmereglene i ACER slik at vedtak i regulatorstyret i større grad kunne fattes med simpelt flertall (50 prosent + én stemme) i stedet for med to tredels flertall. Forslaget møtte motstand fra flere medlemsland og nasjonale reguleringsmyndigheter. Frankrike, gjennom sin energiregulator CRE, var blant dem som advarte sterkest mot å svekke kravet om bred støtte bak vedtak som griper direkte inn i nasjonal energipolitikk. Også Tyskland, Spania og flere mindre medlemsstater uttrykte skepsis. I sluttforhandlingene ble forslaget justert, og kravet om kvalifisert flertall ble i hovedsak stående. De landene som ønsket sterkere nasjonal forankring, vant dermed frem – og hindret at energiregulering på EU-nivå kunne avgjøres med simpelt flertall.

Begge disse eksemplene viser at medlemsland og parlamentet faktisk kan påvirke og endre forslag fra Kommisjonen når de sitter ved bordet. Det gjør ikke vi. Derfor har vi langt mindre innflytelse enn EU-landene. Vi er ingen regel-maker. Vi er kun en regel-taker. Og det er det ingen fordeler med.

Energi og Klima: Flere EU land protesterer på EU-kommisjonens nye nettpakke