Folkeavstemming er ikke nok. Først en minioffentlighet.

Av Erik O. Eriksen. Norges EU relasjon er vanskelig. Der er mange problemer av konstitusjonell og praktisk art, og der er politisk uenighet av uoverstigelige proporsjoner. Samtidig er sikkerhetsutfordringene store. Multilateralismen garantert av USA ser ut til å være en saga blott. Ting skjer fort i EU nå. Hva skal en gjøre? Ny folkeavstemming synes ikke aktuell og der er ingen plan for å bringe oss ut av uføret. Derfor bør det settes ned en bredt sammensatt minioffentlighet som diskuterer sakene på en informert måte. Det er gode erfaringer fra konventmetoden i EU og mange borgerpaneler og eksperimenter med deliberative organer.

Krisene kommer i rask rekkefølge, nå også på det sikkerhetspolitiske området. NATO er ikke lenger til å stole på og Norge er ikke medlem av EU. EØS-avtalen gir adgang til det indre markedet, men ikke til de andre godene som EU har framskaffet. Den gir ikke sikkerhet og beskytter oss verken mot handelskrig eller pandemier, og den er problematisk med hensyn til demokrati. Mange aktører og mange utredninger, også de bestilt av regjeringen anbefaler nærmere samarbeid med EU. Hvordan det kan skje uten medlemskap, er uklart.

Må jeg virkelig ta stilling til EU nå, spør Edvard B. Udnæs i Aftenposten 7 mars. Han føler seg ikke helt bekvem med det på grunn av manglende kunnskap og dogmatisk debatt. Han er ikke alene om det. Den kjente biologen Richard Dawkins uttalte om Brexit avstemningen, at dette var altfor vanskelig for å han som lekmann å forstå. Vi har valgte politikere til å ta seg den saken. Men Norge har brukt folkeavstemninger om EU-medlemskap før, og må vel bruke det på nytt om en ny søknad skulle være aktuell.

Folkeavstemminger fører lett til polarising.

Ledende politikere som er tilhengere av EU-medlemskap i prinsippet, vil imidlertid ikke lede an. Støre og Solberg er redd for splittelser i befolkningen og vil la saken modne. De vil ha stabile flertall på meningsmålinger over tid. Fra forskningen vet vi at folkeavstemninger lett fører til polarising. Grupper settes opp mot hverandre basert på en enkelt sak. De styres ofte av strategiske kampanjer som utnytter populistiske følelser, snarere enn av saklige argumenter og fakta. Det gjelder å få borgerne til å stemme på gitte alternativ, ikke til å reflektere over hva som er et riktig alternativ.

Siden stemmegiving er hemmelig, blir ikke velgerne avkrevd begrunnelser for sine valg. De kan stemme som de vil, like gjerne basert på innskytelser og stemningsbølger som på veloverveide vurderinger. Folkeavstemminger innbyr ikke til læring, heller til befestning av posisjoner. Ikke sjelden tar det lang tid å lege sår som oppstår rundt opphetete folkeavstemninger. De kan ha splittet partier, familier, vennekretser og lokalsamfunn.

Folkeavstemminger innbyr ikke til læring, heller til befestning av posisjoner.
For å unngå slikt bør det organiseres en offentlig samtale om saken. Offentligheten er grunnleggende for demokratiet ettersom det er her alle har mulighet til å delta. Offentlig debatt overbelastes imidlertid raskt med meninger og kan etterlate seg et forvirret inntrykk. I en situasjon med en fragmentert og mediatisert offentlighet, godt sponset av Internett, er det vanskelig å få til en saklig samtale om hva det står om. Hva som imidlertid er mulig er å etablere mini-offentlighet hvor grupper settes sammen for å diskutere saken. Med en offentlig samtale menes da ikke bare at folk skal få si hva de vil, men at de må begrunne sine påstander, forholde seg til fakta og høre på motargumenter.

Minioffentligheter

Det er mange positive erfaringer med minioffentligheter, det være seg borgerpaneler, borgerforsamlinger, konsensuskonferanser, grunnlovskonventer. De fører til at polariseringen blir mindre, at gemyttene roer seg og at deltakere fra tid til annen endrer mening. Respekten for motparten øker. En slik samtale mellom partene i en mini-offentlighet vil være å ta de politikerne som vil ha en kunnskapsbasert debatt, på ordet.

I en offentlig forsamling må de som hevder et synspunkt eller går inn for en sak være forberedt på å kunne gi grunner. De blir avkrevd begrunnelser for sine standpunkter. Om de vil ha forståelse hos andre, bli enige med dem, er de nødt til å bruke argumenter som andre forstår og aksepterer. Man tilrettelegger for en slik debatt ved å framlegge saksinformasjon, og også motinformasjon der det trengs. Der er ordstyrere som ikke lar falske eller urimelig påstander stå uimotsagt. TV overføring vil bidra til å spre innholdet.

En mini-offentlighet som er utvalgt til å representere et bredt utvalg av synspunkter, vil tjene til å gi et mer solid fundament for en eventuell EU-søknad.
En mini-offentlighet som er utvalgt til å representere et bredt utvalg av synspunkter, vil tjene til å gi et mer solid fundament for en eventuell EU-søknad. Et stabilt flertall i meningsmålinger er ikke i seg selv et godt fundament. Meninger kan svinge i takt med hvor fremgangsrik EU synes å være, eller i takt med utsikter til egen vinning. Slike flertall er ustabile, og er ikke i tråd med EU prosjektet som operer med en forestilling om det felles beste for Europa. Med Brexit i friskt minne er det lite fristende å inngå i medlemskapsforhandlinger med land hvor nyttekalkylen er enerådende. Noe ganger blir solidaritet avkrevd, noen ganger må en ofre noe for fellesskapet, noen ganger må en sette sine egne interesser til side for å oppnå høyere mål, som for eksempel fred og demokrati.

Ingen erstatning for folkeavstemming

En mini-offentlighet er ikke tenkt som en erstatning for en folkeavstemning, men som en forløper for den.
Det er også derfor en mini-offentlighet hvor motstandere og tilhengere må forholde seg til hverandres argument, er interessant. En slik organisert debatt vil få fram hva som egentlig er motivasjonen for tilhengerne av medlemskap. Har de gode argumenter for sitt standpunkt? En mini-offentlighet er ikke tenkt som en erstatning for en folkeavstemning, men som en forløper for den. Det er en måte å få opp kunnskapsgrunnlaget på og klargjøre verdifellesskapet. En slik debatt er et bolverk også mot de problemene Udnæs ser i dagens situasjon med faren for utenlandsk valgpåvirkning og lettvinte karakteristikker av meningsmotstandere.

Tidligere publisert i Aftenposten 23. mars 2025