Fra «ut av EØS» til «bruk vetoretten og skap balade » Århundres snuoperasjon?

Av Leif Sande

Foto: Nei til EU / CC BY-NC-ND 2.0 I mer enn tre tiår har Nei til EU stått som den tydeligste stemmen mot både EU-medlemskap og EØS-avtalen. Hovedbudskapet har vært enkelt: Norge skal styre seg selv – uten å være bundet av EUs lover og regler.

Men i høst har tonen endret seg. Da organisasjonen la fram sine sju krav til den nye regjeringen og Stortinget, var ikke et eneste av dem et krav om å si opp EØS-avtalen. I stedet handler kravene om å «bruke handlingsrommet», «benytte vetoretten» og «stanse nye direktiv fra EU».

Fra prinsippkamp til enkeltsaker

Formelt står Nei til EU fortsatt for at EØS-avtalen bør sies opp og erstattes med en ordinær handelsavtale, slik Norge hadde før 1994. Men i den politiske hverdagen er strategien nå endret.

I stedet for å kjempe for en samlet utmelding av EØS, retter organisasjonen innsatsen mot konkrete saker:
– nei til EUs fjerde energipakke,
– nei til minstelønndirektivet,
– nei til helseunionen,
– nei til råvare- og avløpsdirektivet.

Alt dette er krav som vil undergrave forholdet vårt til EU.Så man kunne like gjerne sagt «Bli i EØS og undergrav det innenfra!».

Taktisk tilpasning

Endringen har en klar årsak. Det finnes i dag ikke noe flertall på Stortinget for å si opp EØS-avtalen. EØS tilslutningen har knapt noen gang vært større. Ved å fokusere på enkeltsaker kan Nei til EU likevel håpe på  mobilisere fagbevegelse, miljøorganisasjoner og lokalsamfunn i konkrete veto-kamper.

I realiteten er dette en strategisk dreining: fra en prinsipiell kamp mot hele EØS-systemet, til en politisk kamp om innholdet i avtalen der man har innsett at de kommer ingen vei med EØS og de fire frihetene og ikke minst har de måtte akseptere at det er EU som bestemmer hvordan lover skal se ut. 

Ny politisk situasjon

Samtidig har flere partier på venstresiden – Rødt, SV og Senterpartiet – åpnet for å «bruke handlingsrommet i EØS» mer aktivt. Arbeiderpartiet har til og med programfestet at handlingsrommet skal brukes for å sikre rimelige og forutsigbare strømpriser.

Dermed spiller Nei til EU nå på en bane der flere partier deler deler av retorikken, men ikke målet om å si opp avtalen.

Kampen fortsetter – men med lavere skuldre

Nei til EU har ikke gitt opp kampen mot EØS, men taktikken er endret. Der slagordet før var «Ut av EØS!», er budskapet nå «Bruk vetoretten og skap ballade»