Full anledning til å kreve at folk skal ansettes fast fremfor å bli innleid.

Den pågående debatten om innleiereglene i bygg- og anleggsbransjen gjør Nei til EU dette til en kamp mellom «nasjonal selvråderett» og EØS-avtalen. Kampen for et trygt arbeidsliv handler ikke om å kollidere med EU-regler for prinsippets skyld, men om å finne målrettede tiltak som faktisk fungerer innenfor rammene av vårt handlingsrom.

Hva handler innleiesaken om?

I 2022 vedtok Stortinget forbud mot innleie fra bemanningsforetak i flere fylker for å sikre faste ansettelser og hindre sosial dumping. Tiltakene er legitime, men har blitt utfordret i retten fordi utleieselskapene hevder de begrenser fri etableringsrett ii strid med EØS-avtalen.

Norge står ikke alene her. Tyskland og Belgia har lignende regler og har vist at det er mulig å regulere arbeidslivet uten å bryte med EØS-retten. Norge har sammen med Tyskland sendt inn felles innspill i denne saken – en påminnelse om at handlingsrommet i EØS-avtalen er større enn Nei til EU vil innrømme.

EFTA-domstolen: En balansert tilnærming

EFTA-domstolen anerkjenner at formålet med innleiereglene er legitimt, men understreker at tiltakene må være nødvendige og forholdsmessige. Tingretten må derfor vurdere om tiltakene er utformet slik at de løser problemet med sosial dumping uten å gå lenger enn nødvendig. Dette er vanlig prosedyre når en nasjonal rettsinstans sender en henvendelser til EFTA domstolen og spør om hvordan en regel skal forstås.

Dette handler ikke om å la EU diktere norsk politikk, men om å sikre at reglene er effektive og gjennomførbare. Nei til EU fremstiller dette som en nullsumkamp mellom «nasjonal kontroll» og «EØS-regler», men sannheten er at Norge har stor frihet til å utforme regler som fungerer.

Er dette veien til et trygt arbeidsliv?

Nei til EU hevder at denne saken handler om nasjonal selvråderett, men deres argumentasjon fremstår som en villet kollisjon med EØS-avtalen. Å framstille det som om norske politikere ikke kan regulere arbeidsmarkedet, er både unyansert og feil.

Denne tilnærmingen overser at mulighetene for å sikre et trygt arbeidsliv er enorme innenfor EØS-avtalens rammer. Å fokusere på løsninger som kan oppnås, slik Tyskland har gjort, er langt mer produktivt enn å konstruere en konflikt som ikke trenger å være der.

Hva er veien videre?

• Målrettede regler: Tiltakene må være konkrete og dokumentere at de faktisk løser problemet med sosial dumping.
• Utnytt handlingsrommet: Samarbeid med land som Tyskland og Belgia viser at vi kan gjøre mye uten å bryte med EØS-reglene.
• Debatt på fakta, ikke slagord: Nei til EU bør slutte å bruke denne saken som et verktøy for å svekke EØS-avtalen og heller bidra til en saklig debatt om hvordan vi skaper et tryggere arbeidsliv.

Avslutning

Norge har alle muligheter til å sikre et organisert og trygt arbeidsliv uten å bryte med EØS-avtalen. Slagordpolitikk og unødvendig konfrontasjon gagner ingen – verken arbeidstakere eller arbeidsgivere. Nei til EU må slutte å fremstille dette som en kamp mellom Norge og Europa, og heller innse at vi kan stå sterkere ved å utnytte handlingsrommet vi har.

Dette er en anledning til å kombinere nasjonal handlekraft med samarbeid. Valget står mellom konstruktive løsninger og å kaste bort tid på konflikter som ikke trenger å eksistere.