Havfiskeflåten og EU: Hvor mye av EU-motstand blir igjen om havfiskerne snur. 

Av Leif Sande, Faglig sekretær Retning EU

Kreditering: skjermdump Stortinget. Fiskerinæringen har tradisjonelt vært en av de mest skeptiske næringene til norsk EU-medlemskap. Motstanden har vært tydelig under begge folkeavstemningene om EU i Norge, og blant fiskerne har det lenge vært en oppfatning av at medlemskap vil true norsk suverenitet over fiskeressursene. Dersom Fiskebåt, som representerer havfiskeflåten, nå endrer syn og blir tilhengere av EU, vil dette kunne skape store endringer i den tradisjonelle motstanden. Spørsmålet er hvor mye av motstanden som vil bli igjen dersom den mest ressurssterke delen av næringen snur.

Et mulig vendepunkt for Fiskebåt Under årsmøtet i Fiskebåt holdt lederen Christian Halstensen  en tale som markerte et mulig vendepunkt i organisasjonens holdning til EU. Han understreket at tiden er inne for en ny vurdering av Norges forhold til EU, særlig med tanke på fiskerinæringens fremtid i et stadig mer globalisert marked. Argumentene handlet blant annet om behovet for stabile handelsavtaler, tryggere markedsadgang og en mer forutsigbar forvaltning av felles fiskebestander. Dette signaliserte en mulig snuoperasjon, hvor Fiskebåt gradvis beveger seg fra en historisk skeptisk posisjon til en mer åpen holdning til EU-medlemskap.

Forskjeller mellom havfiskeflåten og kystfiskeflåten Fiskerinæringen er sammensatt av flere ulike aktører. Havfiskeflåten, som Fiskebåt representerer, består av de største fartøyene innen havfiske og står for en betydelig del av Norges totale fangstvolum. Kystfiskeflåten består av mindre fartøy som opererer nærmere kysten og har en sterkere tilknytning til lokalsamfunn og tradisjonelle fiskerettigheter. Men også den større havgående flåten har sterk tilknytning til lokalsamfunn langs kysten, og den leverer i større grad råstoff til fiskeindustrien gjennom hele året. Denne prosesserer og eksporterer fangsten. Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag har historisk sett vært blant de mest kritiske til EU.

Havfiskeflåtens betydning for fiskerinæringen Havfiskeflåten er avgjørende for Norges fiskerinæring. Selv om den utgjør en liten andel av den totale flåten i antall fartøy, står den for mer enn 70 prosent av fangstmengden. En mulig støtte til EU fra denne delen av næringen vil dermed representere en kraftig svekkelse av den økonomiske tyngden bak EU-motstanden i fiskerinæringen. Kystfiskerne, som tradisjonelt har vært de sterkeste motstanderne av EU, vil fortsatt ha en viktig stemme, men deres innflytelse vil være begrenset i forhold til havfiskeflåten som genererer de største verdiene. Halvparten av de 10.600 norske fiskerne jobber ombord på fartøy i havfiskeflåten.

Oppdrettsnæringens voksende betydning Den største endringen i fiskerinæringen siden 1994 er den store økningen i oppdrettsnæringen. Den har også sterk tilknytning til lokalsamfunn langs kysten. I eksportverdi er oppdrettsnæringen nå dominerende, og EU-markedet er det suverent viktigste, men størstedelen av produktene blir eksportert ubearbeidet p.g.a. tollbelastningen på videreforedlede produkter.

Mulige konsekvenser for Norges Fiskarlag Dersom Fiskebåt snur og blir EU-tilhengere, kan det få store konsekvenser for Norges Fiskarlag. Denne organisasjonen har tidligere vært en samlende stemme for fiskerinæringen i EU-spørsmålet, men med en splittelse mellom hav- og kystfiskerne kan det bli vanskeligere å opprettholde en entydig motstand. Det kan også være uklart hvordan Sør-Norges Fiskarlag vil stille seg i forhold til et eventuelt EU-medlemskap. Norges Kystfiskarlag, som primært representerer kystfiskerne i nord, vil trolig forbli en bastion for EU-motstand, men uten støtte fra havfiskerne vil deres politiske innflytelse være svekket.

Fordeler for havfiskeflåten ved EU-medlemskap Et norsk EU-medlemskap kan også gi havfiskeflåten flere fordeler. Medlemskapet ville kunne gi norske fiskere, oppdrettere og norsk fiskeindustri lettere adgang til det europeiske markedet uten handelsbarrierer, noe som kunne bidra til økt eksport og høyere priser for norsk sjømat, samt mer bearbeiding i Norge og flere arbeidsplasser. Samtidig ville de kunne få bedre forutsigbarhet i kvotefordelingen gjennom en felles fiskeriforvaltning. Likere konkurransevilkår, tilgang til EU-midler for bærekraftige fiskeriprosjekter og modernisering av flåten kunne også være en økonomisk gevinst for næringen.

Hvordan vil EU-motstanden utvikle seg? Før en eventuell snuoperasjon fra Fiskebåt har EU-motstanden blant norske fiskere vært overveldende, med anslag på rundt 90 prosent motstand i tidligere undersøkelser. Dersom havfiskerne skulle endre syn, kan dette tallet synke drastisk. Et realistisk anslag er at motstanden i antall personer fortsatt vil være stor, kanskje rundt 60 til 70 prosent, men i økonomisk betydning vil motstanden være betydelig svekket.

Spørsmålet er ikke bare hvor mange fiskere som forblir motstandere, men hvor stor den politiske kraften bak motstanden vil være. Med havfiskeflåten og deler av oppdrettsnæringen og fiskeindustrien på ja-siden vil argumentene om fiskeripolitikk som en avgjørende faktor mot norsk EU-medlemskap miste mye av sin slagkraft. Dette kan åpne for en ny dynamikk i debatten og skape et mer nyansert syn på hvordan norsk fiskerinæring forholder seg til EU.