Helikopterreglene fra EU – mindre dramatisk enn mange frykter

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

I forbindelse med en nylig sak i EFTA-domstolen, der det ble slått fast at EØS-avtalen også kan gjelde på kontinentalsokkelen, har det blusset opp en debatt om hvilke konsekvenser dette kan få i praksis. Ett av områdene som trekkes frem er helikoptertransporten til og fra norsk sokkel.

Mange frykter at innføringen av EUs helikopterregelverk gjennom EØS vil svekke norsk kontroll og sikkerhet. Ser man nærmere på hvordan systemet faktisk fungerer i dag, fremstår bildet lite dramatisk.

Ingen andre land kan vise til samme sikkerhetsnivå som på norsk sokkel. Dette skyldes i stor grad fagbevegelsen og den solide innsatsen tillitsvalgte og verneapparatet har stått for gjennom mange år. Det er først og fremst et resultat av godt organisert arbeid ute i virksomhetene – mindre myndighetsstyring. Slik vil det også være fremover. Med EØS-avtalen som ramme kan dette arbeidet snarere bli styrket enn svekket.

Sertifisering

I Norge har det vært slik at et helikopterselskap må godkjennes av Luftfartstilsynet for å kunne operere på norsk sokkel. Innenfor EØS-systemet er utgangspunktet at et selskap godkjennes i sitt hjemland, og at dette sertifikatet (AOC) i prinsippet gir adgang til å operere i hele EØS-området. Det er kanskje dette som har skapt mest uro.

For det første er selve regelverket som ligger til grunn for sertifisering av helikopterselskapene(AOC)  allerede nedfelt i et felles europeisk regelverk utviklet av EASA (Det Europeiske flysikkerhetsbyrået). Dette byrået omfatter all europeisk luftfart og Norge er allerede med gjennom EØS avtalen. Det betyr at alle operatører som flyr offshore i Europa må oppfylle de samme grunnleggende kravene til organisasjon, sikkerhetsstyring, pilottrening og vedlikehold for å kunne få utstedt sertifikat,

Hva betyr det så at hjemlandet skal utstede AOC ut over at de skal legge samme regelverk til grunn. Over tid har det også utviklet seg en praksis der helikopterselskapene etablerer egne datterselskaper i landet der de opererer. På norsk sokkel er derfor selskapene som flyr  registrert i Norge, med sertifikat fra Luftfartstilsynet. Det samme mønsteret gjelder i Storbritannia og Danmark. Selskapene er utenlandske f.eks amerikanske, men  for å fly i det enkelte land etableres datterselskaper som er registrert der.  I praksis er det dermed de nasjonale myndigheter der transporten skjer som står for godkjenning og tilsyn.

Krav til flyoperasjoner

Når det gjelder selve flyoperasjonene  kan norske myndigheter fortsatt stille krav til hvordan flygingene gjennomføres. Luftfartstilsynet kan fastsette operative krav knyttet til værgrenser, prosedyrer og sikkerhet ved baser og installasjoner. I tillegg kan oljeselskapene stille strengere krav i sine kontrakter, noe som allerede er vanlig praksis.

Dette peker mot et sentralt, men ofte oversett forhold i debatten: Selv om et operatørsertifikat kan være utstedt i et annet EØS-land, betyr ikke det at Norge mister kontrollen. Sertifikatet kan ligge i ett land, men operasjonen styres i stor grad av landet der det flys. Dermed vil Norge fortsatt beholde kontroll over sikkerheten på norsk sokkel.

Norge har vært en sentral aktør i utviklingen av sikkerhetsstandarder for offshore-helikopter i Europa. Erfaringene fra norsk sokkel, som regnes som et av verdens mest krevende operasjonsområder, har gitt norske myndigheter og fagmiljøer høy troverdighet i det europeiske samarbeidet. Gjennom aktiv deltakelse i arbeidet til EUs flysikkerhetsbyrå (EASA) har Norge bidratt til å forme regelverket, særlig innen operasjoner til havs. Etter Turøy-ulykken i 2016 spilte norske myndigheter en viktig rolle i arbeidet med å skjerpe kravene til sikkerhet og vedlikehold av helikoptre. Samspillet mellom myndigheter, operatører og oljeindustri på norsk sokkel har utviklet en sikkerhetskultur som i flere tilfeller har dannet grunnlag for europeiske standarder. Norge står derfor ikke på utsiden av regelverksutviklingen, men har tvert imot vært med på å drive den frem.

Luftfartstilsynet kan fortsatt stille krav

Konklusjonen er at EU-reglene for offshore-helikopter  ikke vil innebære noen dramatisk endring i praksis. Systemet som mange ønsker å bevare – med nasjonale operatører, nasjonalt tilsyn,  høye sikkerhetskrav og ikke minst høy organisasjonsgrad og sterke fagforeningen. – er kompatibelt med EØS-regelverket.