En versjon av denne artikkelen ble publisert i Aftenposten 6. mars 2025.

EU var ikke bygde for å ta rotta på USA, som Trump sier, men for at USA ikke igjen skulle måtte steppe inn for å hjelpe Europa.

Det er flere grunner til at Putin og Trump hater EU og alt som smaker av overnasjonalitet.  En grunn er at ingen skal kunne blande seg inn i stormaktenes rett til å sette sine interesser først. Det er akkurat denne tankegangen EU satte en stopper for ved å binde opp sine medlemmer i en overnasjonal struktur. Det europeiske integrasjonsprosjektet har maktet å overvinne stormaktsspillet ved å involvere landene i et forpliktende rettslig regulert samarbeid. Makt gir ikke lenger rett. I EU har medlemmene akseptert å kunne bli stemt ned. Ikke rart Putin og Trump raser. De aksepterer ikke å bli nedstemt. De har skaffet seg vetorett i FNs sikkerhetsråd.

Makt gir ikke lenger rett. I EU har medlemmene akseptert å kunne bli stemt ned. Ikke rart Putin og Trump raser.

I bestrebelsene på å sikre at nasjonalismen ikke igjen skulle føre til katastrofe, la EUs grunnleggere krigens produksjonsmidler – kull og stål – i hendene på en uavhengig, overnasjonal instans. Det skjedde ved at Kull- og stålunionen i 1951 la kontrollen med krigsmidlene til en ‘høyere autoritet’, som senere ble til EU-kommisjonen. Det skulle det bli umulig å gå til krig. Stormaktene i Europa skulle måtte løse sine mellomværender på en fredelig og regulert måte. Institusjoner ble bygd, rettsprinsipper knesatt og prosedyrer for problem- og konfliktløsning etablert.

I EU har rådet og parlamentet sammen lovgivende makt, kommisjonen er utøvende instans, en domstol og en sentralbank er på plass. Etter at det indre marked ble etablert, som er verdens største, virker flere mekanismer til å låse statene sammen i et økonomisk og politisk skjebnefellskap. Med dette er det krigshissende system av stater brakt under kontroll i Europa. ‘Aldri igjen’ er institusjonalisert. USA som ble involvert i to verdenskriger startet på det Europeiske kontinent, skulle slippe dette en tredje gang.

Den andre grunnen til at Trump og hans high-tech støttespillere hater EU, er at det er en reguleringsmaskin av dimensjoner. En rekke tiltak er på plass for regulering av teknologiselskaper som Google, Apple, Facebook, Amazon, og Microsoft. EUs bestrebelser på å sikre likeverdige konkurranseforhold i Europa har ført til bøter og sanksjoner av virksomheter som har misbrukt sin dominerende stilling. Dette liker selvfølgelig ikke de som vil gjøre det fritt fram for kapitalistene. I Europa er det en tradisjon for å regulere markedet, en politikk EU viderefører på internasjonalt nivå.

EUs bestrebelser på å sikre likeverdige konkurranseforhold i Europa har ført til bøter og sanksjoner av virksomheter som har misbrukt sin dominerende stilling. Dette liker selvfølgelig ikke de som vil gjøre det fritt fram for kapitalistene.

EU regulerer ikke bare det indre marked og alt som hører med til det, men projiserer sine reguleringer globalt. Ved hjelp av sin markedsmakt er EU blitt verdens mest betydningsfulle regulator. Alle selskaper som ønsker adgang til det lukrativ EU markedet må akseptere strikte reguleringer. EU bestemmer hvordan treverk tilvirkes i Indonesia, hvordan honning produseres i Brazil, hvilke plantevernmidler kakaobønder i Cameron bruker, hvilke kjemikaler som er i leketøy produsert av Japan, osv.  Brussel-effekteten merkes over hele verden.

Et tredje forhold er at det moderne opplysningsprosjektet er blant Trumps og Putins fiendebilder. EU representerer troen på fornuft og toleranse, på demokrati, menneskerettigheter og rettsstat. Siden EU verken har maktstrukturen til en stat eller identiteten til en nasjon, må den forlite seg på det en får til gjennom prosedyreregulerte forhandlinger. Det er kvaliteten på prosedyrene – den fornuft de uttrykker og muliggjør – som skaper legitimitet.

Nå vil autokrater skru klokka tilbake.

Trump og ‘putinister’ gjør opprør mot troen på det fornuftige argument. De har en privilegerte adgang til ‘sannheten’ og tar på seg å snakke for folkedypet og for historisk rett.  De gjør regelrett opprør mot folkeretten og vil ta tilbake statenes makt slik den var før den nye multilaterale rettsordenen støttet av USA, kom på plass. Sentralt i oppbyggingen av en regelbasert verdensorden står FN og den rettsutvikling som har skjedd i dens kjølvann, blant annet WTO, den europeiske menneskerettighetserklæringen og EU. Nå vil autokrater skru klokka tilbake.

Det er skremmende at hat-retorikk, løgner, demoniseringen av pressa og rent ut fascistiske utsagn kan mobilisere så mange velgere i USA. Hva kan bremse denne tsunamien av alternative fakta og ryggesløse tiltak av en president som ser ut til å ha tilranet seg all makt? To forhold står ut.

Problemet for MAGA bevegelsen og andre nasjonalistiske bevegelser er at de bare er forent av forestillingen om fiender, enten det nå er innvandring, eliten, transpersoner eller multikulturalismen. Ettersom de opererer med mange fiender, kan denne strategien raskt vise seg ikke å fungere. I MAGA bevegelsen er det for eksempel både gammeltestamentlige og nyliberalister, både nasjonalister og globalister. Hvordan de skal forbli enige er vanskelig å se. Det skal noe til å holde en slik allianse sammen. Hva mer er, så lenge debatten går er det umulig ikke å lære av feil og motsigelser.  MAGA bevegelsen kan implodere før vi vet ordet av det.

Den politikk som baserer seg på alternative virkelighetsoppfatninger, den som ikke kan vise til objektivt, saklig belegg for sine tiltak, vil møte veggen.

Det andre er at feilinformasjon vil slå tilbake. En moderne stat er avhengig av kunnskapsbasert politikk. Den politikk som baserer seg på alternative virkelighetsoppfatninger, den som ikke kan vise til objektivt, saklig belegg for sine tiltak, vil møte veggen. Den vil ikke kunne oppå det som er målet. Behandling av pandemier med trolldomskunster eller kaustisksoda, vil ikke få ned smittetallene. Øking av tollsatser vil ikke føre til økonomiske vekst, men heller til høyere priser og ødeleggende mottiltak fra andre land. Problemet med kunnskapsfornektere er at de ikke evner å løse problemer, bare skape flere. La oss håpet at folket samler seg til et publikum og slår tilbake slik at forbindelsen mellom demokrati og kunnskap gjenopprettes før det er for seint.