Debatten om Brexit har alltid vært polariserende, men når vi ser nærmere på utviklingen i det britiske arbeidsmarkedet, blir konsekvensene stadig tydeligere. Samtidig som EU-landene samlet har opplevd fremgang og historisk lav arbeidsledighet, viser Storbritannia tegn på en svakere utvikling. Forskjellene er ikke nødvendigvis dramatiske i isolerte tall, men de antyder en underliggende strukturell divergens. Dette peker på at Brexit ikke bare var en politisk beslutning – det har hatt reelle økonomiske ringvirkninger som fremdeles preger landet.

Et tilbakeblikk – Storbritannia som jobbskaper

I tiårene før Brexit var Storbritannia et av Europas fremste eksempler på fleksibel arbeidsmarkedsdynamikk. Landet hadde i mange år lavere arbeidsledighet enn gjennomsnittet i EU, og ble ofte trukket frem som en «jobbskapingsmaskin». Særlig etter finanskrisen viste Storbritannia stor evne til å tiltrekke seg investeringer, skape arbeidsplasser og opprettholde høy sysselsetting – delvis som følge av åpen handel, et liberalt arbeidsmarked og tilgang på arbeidskraft fra EU.

Denne perioden var preget av parallell utvikling og felles utfordringer med EU-landene, og det var få tegn til at Storbritannia var på vei i en annen retning. Brexit ble i denne sammenhengen solgt inn som et løfte om enda større fleksibilitet og nasjonal kontroll – ikke som en risiko for arbeidsmarkedet.

Etter Brexit – Et gradvis skifte

Etter Brexit har forskjellene i utvikling mellom Storbritannia og EU imidlertid blitt mer tydelige. I april 2025 ligger arbeidsledigheten i Storbritannia på 4,4 %, det høyeste siden 2021. Det er fortsatt lavt i historisk sammenheng, men i kontrast til EU, som har senket sin samlede ledighet til 5,9 %, og eurosonen til 6,2 %, fremstår utviklingen i Storbritannia mindre gunstig. I stedet for å akselerere jobbveksten, slik noen Brexit-forkjempere spådde, har landet stagnert i viktige næringer.

Det betyr ikke at arbeidsmarkedet i Storbritannia er i krise – men det viser at Brexit har innført nye barrierer som bremser dynamikken i et marked som tidligere var et europeisk forbilde.

Strukturelle årsaker bak divergensen

1. Slutten på fri bevegelse av arbeidskraft
Tidligere hadde britiske bransjer tilgang på en stor, fleksibel og dyktig arbeidsstyrke fra EU. Dette gjaldt særlig sektorer som landbruk, helse, transport og gjestfrihet. Etter Brexit har mange av disse næringene slitt med å fylle essensielle stillinger. Mangelen på arbeidskraft har bremset produksjon og innovasjon, og i noen tilfeller ført til nedskalering eller flytting av virksomhet. EU-landene, som fortsatt har fri arbeidsmobilitet, har hatt lettere for å tilpasse seg og fylle behov raskt.

2. Redusert attraktivitet for investeringer
Storbritannia har lenge vært et attraktivt investeringsmål – ikke minst fordi landet fungerte som brohode inn i det indre marked. Etter Brexit har usikkerhet rundt fremtidige handelsforhold og reguleringer gjort at noen internasjonale selskaper vegrer seg for å investere i landet. Samtidig har EU beholdt sin posisjon som en stabil og integrert markedsblokk. Dette har ført til svakere jobbvekst i Storbritannia enn hva vi tidligere så.

3. Økte kostnader og byråkrati i handel
Britiske eksportører og importører står nå overfor nye tollbarrierer, dokumentasjonskrav og logistiske utfordringer i samhandelen med EU. Dette har økt kostnadene og redusert konkurransekraften for britiske bedrifter, særlig i små og mellomstore selskaper. Selv om enkelte sektorer har klart seg godt, har mange merket en merkbar brems – og det påvirker evnen til å opprette og opprettholde arbeidsplasser.

Ingen økonomisk kollaps, men et lavere potensial

Det er viktig å understreke at Storbritannia ikke har opplevd noen økonomisk kollaps. Landet har fortsatt et relativt robust arbeidsmarked og sterke sektorer, særlig innen finans, høyere utdanning og teknologi. Men uavhengige analyser antyder at økonomien vokser tregere enn den ville gjort som EU-medlem. Dette innebærer lavere BNP, svakere reallønnsutvikling og færre nye jobbmuligheter – ikke nødvendigvis som et dramatisk fall, men som en gradvis tæring på fremtidig vekstevne.

Et folkekrav i endring

Samtidig som de økonomiske konsekvensene gradvis manifesterer seg, har også den britiske opinionen endret seg. Ifølge en YouGov-undersøkelse fra mai 2025 mener 56 % at det var feil å forlate EU, mens kun 32 % fortsatt støtter beslutningen. 53 % uttrykker nå støtte for at Storbritannia gjenforenes med EU – en markant endring fra stemningen i 2016.

Til og med ledende Brexit-forkjempere har uttrykt tvil. Nigel Farage uttalte «Brexit has failed.» Selv om han klandret regjeringen, sier det mye når arkitektene bak prosjektet erkjenner svakhetene i gjennomføringen – og kanskje også i selve premisset.

En ny virkelighet

Brexit var ikke bare en politisk omdreining, men også en økonomisk kursendring med langvarige konsekvenser. Storbritannia er fortsatt et velstående og kompetitivt land, men står overfor en ny virkelighet: Økonomisk vekst og arbeidsmarkedet er ikke lenger like dynamiske som før. Samtidig vokser folkets ønske om endring.

Å anerkjenne Storbritannias tidligere suksess er viktig – men like viktig er det å erkjenne at Brexit har satt inn strukturelle bremser som ikke kan overses. En ærlig vurdering av fremtiden må ta høyde for begge deler.