Ingen rakettoppskyting fra Andøya. Vi er ikke med i EU.

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Forventningene til Andøya Spaceport har vært betydelige. Ambisjonen har vært å etablere en norsk utskytningsbase for småsatellitter som også kunne betjene europeiske behov. I lys av EUs utvikling på romområdet er det imidlertid blitt tydelig at denne rollen ikke er gitt.

En rekke norske og internasjonale medier har den siste tiden pekt på økende usikkerhet rundt hvilken rolle Andøya kan få i EUs romprogrammer.

EUs mål: egen kapasitet og kontroll

Bakgrunnen ligger i EUs overordnede mål om å styrke egen kapasitet innen romfart. Gjennom programmer som IRIS² og en bredere satsing på det som omtales som strategisk autonomi, søker EU å sikre at både teknologi, infrastruktur og oppskytningskapasitet i størst mulig grad er forankret i medlemslandene.

Dette må ses i sammenheng med et ønske om å redusere avhengigheten av eksterne aktører og samtidig bygge opp en europeisk industriell verdikjede. I denne sammenhengen får geografisk plassering en annen betydning enn tidligere. Det avgjørende er ikke bare hvor en utskytningsbase ligger, men om den er en del av EUs politiske ramme.

Norge: tett samarbeid, men klare grenser

Norge deltar aktivt i European Space Agency og er integrert i flere europeiske programmer gjennom EØS-avtalen. Samtidig er det en grense for denne tilknytningen. Når EU utformer strategier for fremtidig infrastruktur, er det medlemskap som i siste instans avgjør hvilke anlegg som blir prioritert.

Reaksjonen fra norsk side har vært tydelig formulert av næringsminister Cecilie Myrseth, som har gitt uttrykk for at regjeringen ikke deler EUs vurdering. Uttalelsen illustrerer en politisk uenighet, men også at handlingsrommet er begrenset når beslutningene tas innenfor EUs egne strukturer.

Manglende støtte fra EU-land

Det er samtidig bemerkelsesverdig at det ikke har kommet støtteerklæringer fra EU-land i denne saken. Verken store medlemsland eller mindre samarbeidspartnere har tatt til orde for å inkludere Andøya i de planene som nå utvikles. Det kan tolkes som at prioriteringen av medlemslandenes egne anlegg er bredt akseptert.

Sverige: samarbeidspartner – og konkurrent

Heller ikke Sverige har vært på banen med støtte til Norge i denne saken. Det må sees i lys av at Esrange Space Center er en direkte konkurrent til Andøya innenfor EUs romsatsing.

Dette markerer en forskjell fra andre situasjoner, der Sverige og Norge har hatt sammenfallende interesser. Under koronapandemien var det flere eksempler på tett nordisk dialog og støtte i spørsmål som berørte grensepassering og praktisk samarbeid.

I rompolitikken er bildet annerledes. Her trekker medlemskap og nasjonale interesser i retning av konkurranse snarere enn koordinering.

Et mer generelt mønster

Saken om Andøya illustrerer et mer generelt trekk ved Norges forhold til EU. Deltakelsen er omfattende, og samarbeidet er tett, men det finnes områder der tilknytningen ikke gir tilgang til de beslutningene som former utviklingen videre.

Rompolitikken er i ferd med å bli ett av disse områdene.

https://www.nrk.no/nordland/eu-regler-stopper-andoya-fra-a-bli-europeisk-romhavn-1.17838030