Foto: Dati Bendo /European Union , 2025Innspurt for EU-debatten på Island i kveld, på lørdag stemmes det.
📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen
Statsminister Kristrun Frostadottirs siste folkemøte om Island og EU holdes i Reykjavik i kveld. Dermed går valgkampen inn i sine siste dager før folkeavstemningen lørdag 29. august.
Islendingene skal ikke stemme over EU-medlemskap nå. De skal avgjøre om Island skal gjenoppta medlemskapsforhandlingene som ble lagt på is i 2013.
Dersom forhandlingene ender med en medlemskapsavtale, har regjeringen lovet at islendingene skal få stemme over avtalen i en ny folkeavstemning.
Fiskeriet står i sentrum
Fiskeriene har blitt det viktigste stridsspørsmålet i innspurten.
Utenriksminister Thorgerdur Katrin Gunnarsdottir har gjort det klart at hun ikke vil undertegne en avtale som ikke sikrer Island full kontroll over fiskeriforvaltningen.
Hun mener Island må beholde myndigheten over fiskeriforvaltningen, fastsettelsen og fordelingen av kvotene og begrensningene på utenlandsk eierskap i fiskerinæringen.
Regjeringen ønsker dessuten å begynne eventuelle forhandlinger med de vanskeligste områdene: fiskeri og landbruk. Hensikten er å få avklart tidlig hvor langt EU er villig til å strekke seg.
Utenriksministeren mener Islands forhandlingsposisjon er blitt sterkere etter at Storbritannia forlot EU. Ingen EU-land har i dag fiskerettigheter i Islands økonomiske sone.
Innenfor fiskerinæringen er det likevel betydelig tvil om Island kan oppnå et så omfattende og varig unntak.
Fiskerinæringen krever en varig løsning
Heidrun Lind Marteinsdottir, administrerende direktør i Islands fiskerinæringsorganisasjon, sier at næringen ikke nødvendigvis avviser medlemskap dersom Island får et permanent unntak fra EUs felles fiskeripolitikk.
Hun understreker samtidig at et slikt permanent unntak ikke tidligere er gitt til et medlemsland.
– Vi må være realistiske om forhandlingsprosessen og hva vi kan få ut av den. For å være ærlig sikter vi høyt, sier hun til nyhetsbyrået Associated Press.
Andre i fiskerinæringen er enda mer skeptiske.
Einar Sigurdsson, styreleder i fiskeriselskapet Isfelag, tror ikke løfter om fortsatt islandsk kontroll nødvendigvis vil holde over tid.
Han mener et EU-medlemskap til slutt kan føre til at fiskefartøyer fra andre europeiske land får adgang til islandske farvann. Usikkerheten er særlig knyttet til bestander som makrell, sild og lodde, som beveger seg mellom flere lands økonomiske soner.
To forskjellige syn på suverenitet
Striden handler også om hva islandsk suverenitet betyr i dagens politiske situasjon.
Haraldur Olafsson, leder for den EU-kritiske organisasjonen Heimssyn, mener Islands uavhengighet er landets viktigste ressurs. For ham handler selvstendighet om retten til å vedta egne lover og bestemme hvordan landet skal styres.
Statsviteren Hulda Thorisdottir ved Universitetet på Island mener imidlertid at begge sider bruker suverenitet som hovedargument.
Motstanderne mener Island beskytter selvstendigheten ved å stå utenfor EU. Tilhengerne mener at et lite land kan få større reell innflytelse og sikkerhet ved å delta fullt ut i det europeiske samarbeidet.
Island er allerede med i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen og deltar i Schengen-samarbeidet. Landet må derfor følge store deler av EUs regelverk uten å ha stemmerett når reglene vedtas.
USA og Grønland påvirker debatten
Den sikkerhetspolitiske situasjonen har fått større betydning i den islandske EU-debatten.
Forfatteren Hildur Knutsdottir, som støtter et islandsk EU-medlemskap, sier at Island ikke lenger kan ta forholdet til USA for gitt. Hun viser særlig til president Donald Trumps press mot Grønland og usikkerheten dette har skapt i Nord-Atlanteren.
Utenriksminister Thorgerdur Katrin Gunnarsdottir bruker et lignende argument. Hun mener EUs støtte til Danmark og Grønland viser verdien av at små og store europeiske land står sammen når grunnleggende prinsipper utfordres.
EU-motstanderne mener på sin side at Island allerede har sikkerhet gjennom NATO og økonomisk adgang til Europa gjennom EØS-avtalen. De ser derfor ingen grunn til å overføre ytterligere myndighet til EU.
Stor interesse for avstemningen
Interessen for folkeavstemningen er stor. Omtrent 35 000 islendinger hadde allerede forhåndsstemt tirsdag. Det er flere enn på samme tidspunkt før presidentvalget og parlamentsvalget i 2024.
Dersom et flertall stemmer ja, skal utenrikskomiteen i Alltinget sammenkalles. EU vil deretter bli orientert om resultatet, og Island skal oppnevne en ny forhandlingsdelegasjon.
Regjeringen anslår at forhandlingene kan vare mellom halvannet og to år. Blir resultatet nei, har den sittende regjeringen lovet at den ikke vil ta opp medlemskapsspørsmålet igjen.
Folkemøtet i Reykjavik i kveld markerer dermed inngangen til de siste avgjørende dagene. Valget står mellom å legge EU-spørsmålet til side – eller å la regjeringen undersøke hvilken avtale Island faktisk kan oppnå.
Saken er skrevet og redaksjonelt bearbeidet av Retning EU med bistand fra ChatGpt.
Referanser
- Associated Press, «What to know about Iceland’s vote on whether to restart talks to join the EU», 24. august 2026.
- RUV, «Thorgerdur: Any EU deal must guarantee full control over fisheries», 25. august 2026.
- RUV, «35,000 vote early so far as office opening hours extended», 25. august 2026.
- RUV, «Ja eller nei: Hva skjer etter folkeavstemningen?», 25. august 2026.
- DV, «Kristrun innkaller til folkemøter», 9. august 2026.
