Saken har vært diskutert i flere år, men ble ikke ferdigbehandlet i Alltinget. Nå vil regjeringen ta den opp igjen til høsten. Det skjer kort tid etter folkeavstemningen der islendingene sa nei til å gjenåpne forhandlingene om EU-medlemskap.

Vil gi EØS-regler forrang

Bakgrunnen er protokoll 35 til EØS-avtalen. Den sier at EØS-landene skal ha regler som sikrer at gjennomførte EØS-regler får forrang dersom de kolliderer med annen nasjonal lov.

Utenriksminister Torgerdur Katrin Gunnarsdottir mener Island må oppfylle denne delen av avtalen. Hun vil derfor at Alltinget skal vedta en klar regel om at EØS-regler som er gjennomført i islandsk lov, skal gå foran andre islandske lover ved motstrid.

Regjeringen sier at dette ikke betyr at EU får direkte lovgivningsmakt over Island. EU-regler må først tas inn i EØS-avtalen og deretter gjennomføres gjennom islandske vedtak. Det er altså Alltinget som gjør reglene til islandsk lov.

Regjeringen viser også til kritikk fra EFTA-tilsynet, ESA. Tilsynet mener Island ikke har gjennomført protokoll 35 godt nok. ESA har blant annet pekt på at islendinger kan miste rettigheter fordi ulike islandske lover gir motstridende svar i saker som bygger på EØS-regler.

Motstanderne frykter tap av suverenitet

Motstanden kommer særlig fra Sentrumspartiet og partiets leder, Sigmundur David Gunnlaugsson. Han mener det er problematisk å gi EØS-regler forrang foran lover vedtatt av Alltinget.

Motstanderne peker på at EU lager mange av reglene som senere blir en del av EØS-avtalen. Island må følge disse reglene, men har ikke stemmerett i EUs organer.

De frykter derfor at Island gradvis kan bli bundet av regler landet ikke selv har vært med på å vedta. Noen jurister har også reist spørsmål om forholdet til den islandske grunnloven.

Sigmundur David har sagt at det vil være feil å presse gjennom saken etter EU-avstemningen. Utenriksminister Torgerdur Katrin har på sin side utfordret ham til selv å støtte lovforslaget dersom han ønsker å verne om EØS-avtalen.

Island har allerede en EØS-lov

Island har hatt en egen EØS-gjennomføringslov siden 1993. Lovens paragraf 2 gjør EØS-avtalens hoveddel til en del av islandsk lov.

Lovens paragraf 3 sier:

Lover og forskrifter skal, så langt det passer, tolkes i samsvar med EØS-avtalen og reglene som bygger på avtalen.

Regjeringen mener at dette ikke er nok. Paragraf 3 sier hvordan lovene skal tolkes, men sier ikke klart hva som skal skje dersom to lover faktisk kolliderer.

Det er denne forskjellen som står sentralt i striden. Norge har en uttrykkelig forrangsregel i EØS-loven paragraf 2:

Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold.

Regjeringen på Island ønsker en lignende regel.

Hva med grunnloven?

Det er viktig å skille mellom vanlige lover og grunnloven.

I Norge har gjennomførte EØS-regler forrang foran andre norske lover, men ikke foran Grunnloven. Dersom et norsk vedtak skulle være i strid med Grunnloven, kan norske domstoler prøve vedtaket.

Norsk Høyesterett behandlet dette blant annet i ACER-dommen fra 2023. Dommen slo fast at Stortingets konkrete vedtak om å innlemme EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen var i samsvar med Grunnloven. Høyesterett sa ikke at EØS-regler generelt står over Grunnloven.

Det samme spørsmålet er nå aktuelt på Island: Kan Alltinget gi gjennomførte EØS-regler forrang foran vanlige lover uten at det samtidig svekker grunnloven eller parlamentets makt?

Regjeringen mener at den foreslåtte regelen bare skal gjelde vanlige lover. Motstanderne frykter likevel at regelen i praksis kan begrense Alltingets handlingsrom.

EØS, EU og reservasjonsrett

Island kan fortsatt reservere seg mot at nye EU-regler tas inn i EØS-avtalen. Dette følger av EØS-avtalens artikkel 102. Men reservasjonsretten gjelder nye regler som skal inn i avtalen. Den gir ikke Island rett til å se bort fra EØS-regler landet allerede har godtatt og gjennomført.

Regjeringens syn er derfor at Island både kan si nei til EU-medlemskap og samtidig måtte oppfylle EØS-avtalen.

Motstanderne mener på sin side at EU-avstemningen viser at mange islendinger ønsker større avstand til EU. De frykter at en ny forrangsregel vil trekke Island enda tettere inn i EU-systemet, uten at landet får stemmerett.

En strid om mer enn én paragraf

Saken handler derfor ikke bare om en teknisk endring i islandsk lov. Den handler om hvor grensen går mellom internasjonalt samarbeid og nasjonal selvbestemmelse.

Regjeringen sier at Island må følge en avtale landet allerede har inngått. Motstanderne svarer at avtalen ikke må tolkes slik at utenlandske regler i praksis får større makt enn Alltinget.

Når saken kommer opp igjen til høsten, kan den derfor bli en ny hovedkonflikt i islandsk politikk – og en fortsettelse av EU-debatten som nylig endte med nei til å gjenåpne medlemskapsforhandlingene.

Av Leif Sande /Chat GPT.

Kilder

• Alltinget: lovforslaget om EØS-avtalen
• EFTA-tilsynet: kritikken av Island
• Norsk EØS-lov § 2 – Lovdata
• Norges Høyesteretts ACER-dom