Island sier nei til nye forhandlinger

📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

👉 Bli medlem i Retning EU

Et flertall av islendingene har sagt nei til å gjenoppta medlemskapsforhandlingene med EU. Sluttresultatet ble 52,8 prosent nei og 47,2 prosent ja. Avstemningen er et tilbakeslag både for den islandske regjeringen og for EUs ønske om ny fart i utvidelsesprosessen.

Islendingene stemte lørdag 29. august over om landet skulle gjenoppta forhandlingene om medlemskap i EU. Da opptellingen var ferdig, hadde 52,8 prosent stemt nei og 47,2 prosent ja, ifølge den islandske rikskringkastingen RÚV.

Det er viktig å understreke at islendingene ikke stemte over EU-medlemskap. Spørsmålet var om regjeringen skulle få mandat til å gjenoppta medlemskapsforhandlingene som ble stanset i 2013. Dersom ja-siden hadde vunnet, var planen at en eventuell ferdigforhandlet medlemskapsavtale senere skulle legges fram for folket i en ny folkeavstemning.

Statsminister Kristrún Frostadóttir og hennes regjering argumenterte for at islendingene burde få vite hvilke medlemskapsvilkår EU faktisk kunne tilby før de tok endelig stilling til medlemskap.

Økonomi mot suverenitet og fiskeri

Ja-siden la særlig vekt på økonomien. Island har de siste årene hatt høy inflasjon og høye renter. Tilhengerne av nye forhandlinger argumenterte for at et framtidig EU-medlemskap og muligheten for senere å innføre euro kunne bidra til større økonomisk stabilitet og lavere renter.

Nei-siden la på sin side stor vekt på nasjonal suverenitet og kontrollen over fiskeressursene. Fiskerinæringen har en helt spesiell økonomisk og politisk betydning på Island, og frykten for at EUs felles fiskeripolitikk skulle begrense Islands handlefrihet ble et sentralt tema i valgkampen.

Reuters beskriver nettopp fiskeriene, levekostnadene og rentenivået som de viktigste innenrikspolitiske spørsmålene i kampanjen.

Motstanden mot nye EU-forhandlinger var sterkest utenfor hovedstadsområdet. I Reykjavík var oppslutningen om nye forhandlinger større, mens nei-siden hadde et klart overtak i flere av distriktene.

Island er allerede tett knyttet til EU

Island står samtidig langt nærmere EU enn mange andre europeiske land som ikke er medlemmer.

Gjennom EØS-avtalen er Island med i EUs indre marked og innfører store deler av regelverket som gjelder markedet. Landet er også med i Schengen-samarbeidet og er medlem av NATO.

Island deltar likevel ikke med stemmerett når EUs medlemsland og Europaparlamentet vedtar de reglene som senere blir en del av EØS-avtalen.

Landet søkte om EU-medlemskap etter finanskrisen i 2009. Forhandlingene kom langt på flere områder, men prosessen ble stanset i 2013 etter et politisk skifte.

Tilbakeslag for EUs utvidelsesplaner

Resultatet blir også fulgt nøye i Brussel.

Euractiv skriver at et islandsk ja ville ha gitt ny fart til EUs utvidelsesprosess. EU har ikke fått nye medlemsland siden Kroatia ble medlem i 2013.

Island ville dessuten vært en uvanlig kandidat. Landet er rikt, demokratisk stabilt og allerede sterkt integrert i store deler av EUs regelverk gjennom EØS. Det kunne derfor ha gjennomført medlemskapsforhandlinger langt raskere enn mange av dagens kandidatland.

EUs utvidelseskommissær Marta Kos sa før folkeavstemningen at Island kunne klare å avslutte forhandlingene på så lite som ett år dersom landet valgte å gå videre.

Euractiv peker også på at Brussel hadde håpet et islandsk medlemskap kunne gå parallelt med utvidelsen mot land på Vest-Balkan, blant annet Montenegro. Et rikt nordisk land inn i EU kunne gjort en ny utvidelsesrunde lettere å akseptere for medlemsland som er skeptiske til kostnadene ved utvidelsen.

– Fortsatt en del av den europeiske familien

Bjarni Benediktsson, tidligere statsminister og nå leder for Confederation of Icelandic Enterprise, mener resultatet ikke bør oppfattes som en avvisning av Europa.

Han understreket overfor Euractiv at avstemningen handlet om hvorvidt Island ønsket å bevege seg nærmere EU akkurat nå – og at Island fortsatt er en del av den europeiske familien.

For fiskeren Arnar Kristjánsson fra Grundarfjörður på vestkysten betyr resultatet at regjeringen nå kan konsentrere seg om andre problemer landet står overfor.

For statsminister Kristrún Frostadóttir er nederlaget tydelig. Regjeringen ønsket å få fram et konkret forhandlingsresultat som islendingene senere kunne ta endelig stilling til.

Det får den ikke anledning til nå.

Etter 52,8 prosent nei og 47,2 prosent ja er spørsmålet om nye islandske EU-forhandlinger igjen lagt til side.

Kilder: Euractiv, RÚV, Reuters og Islands regjering. Saken bygger blant annet på Euractiv-reportasjen «Iceland rejects EU» av Magnus Lund Nielsen og Eddy Wax, supplert med det endelige valgresultatet fra RÚV.