En ny meningsmåling publisert i går  viser  at rundt 57 prosent av islendingene støtter å gjenoppta EU-forhandlingene, mens bare 30 prosent er imot. Hvorvidt Islendingene vil gå for medlemskap skal de avgjøre etter forhandlingene basert på utfallet av disse. Dette er et viktig skille.

Island søkte om EU-medlemskap i 2009 etter finanskrisen, men forhandlingene ble senere lagt på is da en ny regjering tok over i 2013.

At spørsmålet nå er tilbake på dagsorden, handler ikke bare om Island. Det handler også om Nordens plass i Europa.

Et nordisk perspektiv

Dersom Island skulle bli medlem av EU, vil det styrke den nordiske innflytelsen i europeisk politikk.

I dag er Sverige, Danmark og Finland allerede medlemmer av EU. Sammen har de 51 representanter i Europaparlamentet. Hvis Island også blir medlem, vil landet få seks representanter.

Skulle Norge bli medlem, ville Norge fått 15 representanter.

Til sammen ville det gitt oss 72 nordiske representanter i Europaparlamentet – en betydelig politisk kraft i EU-systemet.

Faktisk ville Norden blitt den fjerde største blokken i parlamentet, etter de store medlemslandene som Tyskland, Frankrike og Italia.

Men den virkelig store politiske uttellingen for Norden ligger ikke først og fremst i parlamentet – den ligger i Ministerrådet.

EU bygger på et tokammersystem, der både Europaparlamentet og Ministerrådet må bli enige før nye lover kan vedtas. Mens representasjonen i parlamentet følger befolkningstall, er logikken i rådet annerledes: der er det medlemsstatene som er representert med en representant fra hvert land.

På samme måten som i det amerikanske senatet hvor det er statene som er representert med to hver. Et samlet Norden – Sverige, Danmark, Finland, Norge og Island – ville dermed hatt fem representanter, mens store land som Tyskland, Frankrike og Italia fortsatt bare har én hver.

Dette kan gi betydelig strategisk tyngde. I mange saker bygges flertall i EU nettopp gjennom allianser mellom grupper av land, og her kan en koordinert nordisk linje få stor betydning – særlig i spørsmål som energi, industri, havpolitikk, klima og sikkerhet i Nord-Atlanteren.

Norden har dessuten allerede en lang tradisjon for politisk koordinering gjennom Nordisk råd og Nordisk ministerråd. De nordiske landene samarbeider tett, utveksler informasjon og søker ofte felles posisjoner. Innenfor EU ville dette samarbeidet kunne få en ny dimensjon: ikke bare koordinering mellom land utenfor beslutningssystemet, men også felles nordisk påvirkning der beslutningene faktisk tas.

Med andre ord: Der Norden i dag først og fremst samarbeider politisk i nordiske institusjoner, vil EU-medlemskap gjøre det mulig å omsette dette samarbeidet i konkret politisk innflytelse i Europas beslutningssystem.

Et samlet Norden ville da kunne opptre langt mer koordinert i viktige spørsmål som energi og kraftsystemer i Nord-Europa, arktisk politikk, sikkerhet i Nord-Atlanteren, grønn industri og klima og digital økonomi og teknologi for å nevne noe

I en tid hvor EU utvikler stadig mer felles politikk på disse områdene, vil nordisk koordinering innenfor EU kunne få langt større betydning enn i dag.

Selve medlemskapet deler landet

Selv om et flertall nå vil starte forhandlinger, er opinionen mer delt når det gjelder selve medlemskapet.De siste målingene viser omtrent:

• • rundt 42 prosent for EU-medlemskap
  • rundt 42 prosent mot
  • rundt 16 prosent usikre

Det betyr at en eventuell medlemskapsavstemning fortsatt kan bli svært jevn selv om forhandlingene fører frem til enighet.

Ny geopolitisk situasjon

Bakgrunnen for at EU-spørsmålet igjen er blitt aktuelt på Island er en tydelig endring i den internasjonale situasjonen.

Krigen i Ukraina, økende geopolitisk spenning og større fokus på europeisk sikkerhet og økonomisk samarbeid har gjort EU mer relevant også i nord.

Samtidig diskuterer EU en stadig mer aktiv industripolitikk, energi- og sikkerhetspolitikk – områder som også berører små land i Nord-Atlanteren.

Island er allerede tett integrert i det europeiske markedet gjennom EØS-avtalen, men et EU-medlemskap vil gi landet direkte innflytelse i beslutningsprosessene i Brussel.

Folkeavstemning kommer i august

Den islandske regjeringen har signalisert at folkeavstemningen om å gjenoppta EU-forhandlingene kan bli holdt 29. august i år.

Kan påvirke EU-debatten i Norden

Utviklingen på Island følges også nøye i de andre nordiske landene.Skulle Island velge å starte EU-forhandlinger igjen, vil det kunne gi ny dynamikk i EU-debatten i Norden – særlig i land som Norge, som allerede er tett integrert i EU gjennom EØS-avtalen.

Leif Sande

Foto: Dati Bendo, European Union , 2026