Et islandsk ja vil gjøre norsk utenforskap mer ensomt sier svensk tankesmieleder

📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

👉 Bli medlem i Retning EU

Et islandsk medlemskap vil også endre forutsetningene for den norske EU-debatten. Norges utenforskap vil bli både tydeligere og mer ensomt. Samtidig vil nordmenn kunne se hvilken innflytelse de nordiske landene sammen kan utøve i spørsmål som er viktige for hele Norden – og i særlig stor grad for Norge.

Dersom Island på lørdag sier ja til å gjenoppta medlemskapsforhandlingene med EU, åpner det nye muligheter for et framtidig samlet og styrket Norden i EU. Forutsatt at en senere folkeavstemning ender med ja til medlemskap, kan Island gå fra å være en liten øynasjon i Nord-Atlanteren til å bli en aktør i europeiske beslutninger. Et islandsk ja kan også føre til en ny norsk vurdering av EU-medlemskap, skriver Gunnar Hökmark fra Frivärld.

Gunnar Hökmark fra tankesmien Frivärld ser muligheter for et sterkere Norden dersom Island sier ja til EU.

Lørdag 29. august stemmer islendingene over om medlemskapsforhandlingene med EU skal gjenopptas. Dersom forhandlingene fører fram til en avtale, skal spørsmålet om medlemskap avgjøres i en ny folkeavstemning. Det er Islands beslutning, men perspektivet er større enn det islandske.

Et ja kan forandre hele Nordens stilling i Europa. Med Island som medlem vil fire av de fem nordiske landene være med i EU. Island vil gå fra å være et lite land på en øy i Nord-Atlanteren til å bli en aktør midt i den europeiske beslutningsprosessen.

Island vil få stemmerett og representasjon i institusjonene som treffer beslutninger landet allerede i stor grad følger gjennom EØS-avtalen. Landet vil få seks plasser i Europaparlamentet – like mange som Kypros, Luxembourg og Malta, nesten like mange som Estlands sju og nesten halvparten av Danmarks og Finlands femten representanter. I forhold til folketallet vil dette gi Island betydelig innflytelse og styrke Nordens samlede stemme.

Et islandsk medlemskap vil også endre forutsetningene for den norske EU-debatten. Norges utenforskap vil bli både tydeligere og mer ensomt. Samtidig vil nordmenn kunne se hvilken innflytelse de nordiske landene sammen kan utøve i spørsmål som er viktige for hele Norden – og i særlig stor grad for Norge.

Da Norge holdt folkeavstemning om medlemskap i 1994, så Europa annerledes ut. Russlands krig mot Ukraina og angrepene i gråsonen mot europeiske samfunn har forandret alt og gjort Norden mer utsatt. De nordiske landene er derfor blitt samlet i Nato. Grensene mellom forsvar, økonomi, energi og sikkerhet er blitt stadig mindre tydelige. Det gjør EU til en viktig sikkerhetspolitisk aktør.

I tillegg kommer den upåliteligheten som preger USA under Donald Trump. Kravene hans om Grønland viser at ikke engang territorier i Nord-Atlanteren kan tas for gitt. Usikkerheten rundt USA gjør det enda viktigere at Nato får en sterk europeisk søyle, og at Europa kan ta et større ansvar for Arktis og Nord-Atlanteren.

Gjennom EØS-avtalen følger Norge allerede store deler av EUs regelverk uten å delta når beslutningene blir tatt. Landet står utenfor de samlede beslutningene om EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det rammer norske interesser og svekker Nordens mulighet til å opptre samlet.

Dersom Island velger medlemskap, vil denne ordningen bli enda mindre tilfredsstillende for Norge. Landet vil fortsatt være dypt integrert med EU, men stå utenfor når unionen tar beslutninger om det indre markedet, energi, sanksjonene mot Russland, støtten til Ukraina, forsvarsindustrien og beskyttelsen av kritisk infrastruktur.

Norge vil heller ikke kunne påvirke EUs politikk for Arktis og den felles sikkerhetspolitikken. I motsetning til Island, som vil delta i beslutningene, vil Norge stå utenfor når vilkårene for fiskeriene og handelen med fisk blir utformet – selv om landet har store interesser på disse områdene.

Et norsk medlemskap vil derimot gi Norden helt nye muligheter. Alle de fem nordiske landene vil kunne delta fullt ut i både EU og Nato. Sammen med de baltiske landene kan vi danne en sterk nordeuropeisk kraft innen romvirksomhet, forskning, det indre markedet, frihandel, konkurransekraft, miljø, støtte til Ukraina og felles sikkerhet.

EU vil få en sammenhengende nordlig dimensjon fra Finlands grense mot Russland, gjennom Skandinavia og videre over Nord-Atlanteren. Norge og Island vil gi unionen større tyngde i Arktis, bedre muligheter til å beskytte skipsfart, havner, energianlegg og undersjøiske kabler, samt sterkere forbindelser med Storbritannia, Canada og USA.

Med Norge som medlem vil Europas energisikkerhet bli styrket, samtidig som Norge får en sterk stemme i den europeiske energipolitikken. Norsk vannkraft, gassproduksjon, havteknologi og råvarekompetanse vil bli en del av unionens strategiske styrke. Island vil bidra med geotermisk energi, kunnskap om havet og en avgjørende strategisk beliggenhet.

Fiskeriene, landbruket og forvaltningen av naturressursene vil bli viktige forhandlingsspørsmål for både Island og Norge. Men disse spørsmålene, og mange andre, hviler i dag på de stadig sterkere felles interessene som preger Norden i en verden som blir vanskeligere. De er nå enklere å forhandle om enn de var på 1990-tallet.

Det er islendingene som avgjør om den første døren skal åpnes. Dersom Island går videre mot medlemskap, kan den norske debatten få ny kraft. Da åpnes muligheten for noe som lenge har manglet: et Norden samlet i både EU og Nato, med evne til å ta et ledende ansvar for Europas frihet, sikkerhet og økonomiske styrke.

Gunnar Hökmark
Styreleder for tankesmien Frivärld og tidligere medlem av Europaparlamentet for Moderaterna.

Innlegg i Europap0rtalen. Bearbeidet av Leif Sande/ChatGPT,