Islandsk EU-avstemning kan skape komplikasjoner. For å opprettholde EØS avtalen kan det bli aktuelt å inkludere flere medlemmer i Efta. For eksempel land fra Vest-Balkan, Andorra eller San Marino.
Lenke til bilde tatt av til Depositphotos. Island har nylig fått ny regjering som har besluttet å avholde en folkeavstemning om hvorvidt landet skal søke EU-medlemskap. Dette kan ha betydelige konsekvenser for Norges forhold til EU og EØS.
Dersom Island blir EU-medlem, vil EØS-avtalen måtte endres. Norges samarbeid med Efta og EØS-institusjonene må tilpasses. Tidligere erfaringer fra Finland, Sverige og Østerrike viser at slike endringer er komplekse. Alternativer er å inkludere flere medlemmer i Efta. Det kan være land fra Vest-Balkan, Andorra eller San Marino. Disse landene går derfor inn i EØS avtalen istedenfor Island.
NOU 2024:7 konkluderer med at Sveits’ og Storbritannias modeller for samarbeid med EU ikke er egnet for Norge, noe som styrker EØS-avtalen som et foretrukket alternativ. Et islandsk EU-medlemskap kan imidlertid sette EØS-avtalen under press og utfordre dens videre eksistens.
På Island viser meningsmålinger et flertall for å søke EU-medlemskap, selv om en endelig beslutning vil avhenge av forhandlinger og en senere folkeavstemning. Denne prosessen vil ta tid, men utelukkes ikke.
For Norge kan Islands potensielle EU-medlemskap aktualisere spørsmålet om en norsk EU-søknad. En slik debatt kan påvirke arbeidet med partiprogrammene frem mot stortingsperioden 2025–29. En folkeavstemning i Norge kunne muliggjøre koordinering med Island i forhandlinger, eller en vurdering av hvordan Norge best kan tilpasse seg en endret situasjon i EØS. Alternativet kan innebære økt samarbeid med stater utenfor EU, som Vest-Balkan og europeiske småstater.
Vest-Balkan består idag av Albania, Nord-Makedonia, Serbia og Montenegro som er kandidater for EU-medlemskap. Kosovo og Bosnia Herzegovina er også potensielle kandidater. (sammendrag Chat GPT)
Les kilden i DN : Islandsk EU-avstemning får konsekvenser for Norge | DN
