Islendingene spør: «Skal vi være en amerikansk militærbase – eller en del av Europa?»
📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen
Mens den norske EU-debatten fortsatt kretser rundt de samme spørsmålene som i 1994, er det i ferd med å skje noe langt mer interessant på Island.
29 august skal islendingene stemme over om landet skal gjenoppta medlemskapsforhandlingene med EU. Debatten handler ikke lenger først og fremst om tollsatser, EØS eller økonomi. Den handler om sikkerhet, geopolitikk og innflytelse i en verden der stormaktsrivaliseringen er tilbake.
En amerikansk millitærbase
Da Islands finansminister Dadi Már Kristófersson nylig tok til orde for EU-medlemskap, satte han saken på spissen:
– Skal Island være «en amerikansk militærbase» eller «en del av Europa»?
Uttalelsen må ikke forstås bokstavelig. Finansministerens poeng er ikke at Island må velge mellom USA og Europa. Poenget er at små land i en mer urolig verden må velge mellom å være tilskuere eller deltakere. Om små land skal nøye seg med å være strategisk viktige for stormaktene – eller bør de søke innflytelse gjennom medlemskap i de institusjonene der beslutningene faktisk tas?
Island følger EU-regelverket
Island er allerede tett integrert i EU gjennom EØS-avtalen. Landet følger således store deler av EUs regelverk, men som Norge står de uten stemmerett når beslutningene tas. Spørsmålet som nå stilles på Island, er om tiden er kommet for å flytte seg fra gangen utenfor møterommet og inn til bordet der beslutningene fattes.
Fiskeriet er fortsatt nøkkelen
Samtidig har flere av de tradisjonelle innvendingene mot EU-medlemskap fått ny oppmerksomhet. Fiskeri står fortsatt sentralt i debatten, men signalene fra Brussel er ikke de samme som da medlemskapsforhandlingene strandet i 2013. EUs fiskerikommissær Costas Kadis har uttalt at det finnes «rom for fleksibilitet» og at løsninger kan finnes også når det gjelder fiskeriforvaltning og deling av felles fiskebestander. Det har gitt ny næring til spekulasjonene om at EU kan være villig til å strekke seg lenger enn tidligere for å finne ordninger som ivaretar islandske interesser.
Sikkerhetspolitikken har rykket fram
Samtidig har sikkerhetspolitikken rykket langt høyere opp på dagsordenen. Krigen i Ukraina, økt stormaktsrivalisering i Arktis og Donald Trumps utspill om Grønland har bidratt til å flytte debatten fra tradisjonelle spørsmål om tollsatser og markedsadgang til spørsmål om geopolitisk tilhørighet, sikkerhet og innflytelse. Både Islands regjering og flere sentrale ministre peker nå på at små land må vurdere hvordan de best kan ivareta sine interesser i en mer urolig verden.
Mer enn en fiskeridebatt
Også handel, valuta og levekostnader har fått større plass i debatten. Tilhengere av EU-medlemskap argumenterer med at Island som en liten og åpen økonomi vil stå sterkere innenfor et større økonomisk fellesskap, mens motstanderne fortsatt advarer mot konsekvensene for fiskerinæringen og nasjonal råderett.
Et spørsmål også for Norge
Når Islands finansminister spør om landet skal være «en amerikansk militærbase» eller «en del av Europa», handler det derfor ikke først og fremst om militærpolitikk. Det handler om hvor små land kan oppnå størst innflytelse i en verden preget av stormaktsrivalisering. Debatten som nå pågår på Island, kan derfor også bli interessant for Norge – et land som, i likhet med Island, står utenfor EU, men som samtidig er tett integrert i det europeiske samarbeidet gjennom EØS-avtalen.
Alt dette er spørsmål som ikke bare angår Island. Det angår også Norge.
