Kampen for å holde oss – delvis – innenfor

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Norges utfordringer må i hovedsak håndteres av oss selv. Men kan et tettere samarbeid med Europa hjelpe oss på veien?

Vi er svært tett sammenvevde med Europa. Vi er mer like enn ulike som land, og vi er blitt likere de siste tiårene. Det har også utfordringene vi står overfor. Mange av utfordringene vi må løse i Norge, er de samme som andre europeiske land står overfor. Politiske saker vi møter i Norge, lokalt og nasjonalt, er ofte basert på europeiske initiativer og vedtak.

Men som en følge av Norges tilknytning til Europa gjennom EØS, må vi ofte bruke mer tid på å holde oss innenfor der vi kan heller enn å jobbe for felles løsninger. Det gjør at vi går glipp av muligheter til å trekke veksler på europeisk samarbeid.

Her er fire eksempler på store områder vi burde jobbet for å løse sammen med Europa:

1. Norges og Europas demografiutfordringer

Norsk politisk debatt har i flere år kretset rundt demografiutfordringene vi er inne i. Flere av oss blir eldre og fødselstallene er for lave. Vi må løse både velferdsoppgavene og sikre arbeidskraft til næringslivet, samtidig som andelen i arbeidsfør alder faller. Interessant nok står mange lokalsamfunn over hele Europa i akkurat de samme utfordringene, og mange europeiske land har allerede en betydelig eldre befolkning enn Norge.

En del av løsningen handler om velferdsteknologi og en bedre organisering. Det vil være klokt å følge tettere med på hva andre land som f.eks. Nederland, Tyskland eller Finland, land som ikke er helt ulike Norge, gjør for å håndtere demografiendringene. Kanskje det kommer opp noen løsninger vi ikke har tenkt ut selv?

2. Kampen om konkurransekraften

Samlet sett er Europa en stor økonomisk kraft og for Norge er Europa vårt desidert viktigste marked. Fjoråret viste et Europa med vilje og kraft til å møte utfordringene med politiske utredninger som Draghi-rapporten og rapporten fra Letta-utvalget, og påfølgende politiske prioriteringer.

Norsk næringsliv står i stor grad i de samme utfordringene som i andre europeiske land, med økt konkurranse fra andre verdensdeler, en mer ustabil verdensorden og begrenset tilgang på utenlandske markeder. Mens vår tydeligste politiske kamp har handlet om å ikke rammes av tollmurer, burde vi heller brukt mer av kreftene sammen med andre europeiske land for å møte konkurranse-utfordringene sammen.

3. Satsing på utdanning og kompetanse

Analysene via EUs Union of Skills er ganske identiske med de vi gjør oss i Norge. Resultatene i skolene er for svake, for mange unge mangler eller har for svake grunnleggende ferdigheter. Vi har et stort utenforskap, blant annet fordi frafallet i videregående er for stort. Vi må både øke satsingen på yrkesfag og sikre at mange nok tar høyere utdanning i de viktigste fagene. Vi må ha en kraftigere satsing på kompetansebygging i arbeidslivet og sikre at arbeidsgivere får tak i kvalifisert arbeidskraft.

Saken var til diskusjon i KS EFTA EØS utvalg i 2025 og utvalget understreket viktigheten av at EUs arbeid med Union of skills også må inkludere EØS-landene, ikke kun medlemmer av EU. Det er fortsatt ikke avklart om Norge vil falle inn under alle ordninger og tiltak som kommer ut av Union of skills.

4. En ny og farligere sikkerhetspolitisk situasjon, også lokalt

Totalberedskapsåret 2026 kunne neppe kommet på et riktigere tidspunkt. Norge som nasjon, men også våre kommuner og regioner, står overfor en sikkerhetspolitisk situasjon som er skarpere enn på lenge. Vi står i samme situasjon som resten av Europa med en krig i vårt nærområde. I tillegg registreres det digital krigføring fra både stater og ikke-statlige aktører mot blant annet valg og demokrati.

EU jobber med å styrke seg som beredskapsunion, og som alltid vil det være et spørsmål i hvilken grad og på hvilken måte Norge kan delta som EØS-land. Det er jo ikke så mange år siden pandemihåndteringen viste viktigheten av å ha nære og formelle bånd med EU. Vi står tryggere som land og som lokalmiljøer ved en tett kobling til EUs beredskapsarbeid, heller enn dersom vi får en løsere tilknytning.

En opplyst debatt om fordeler og ulemper

Debatten om Norges forhold til Europa bør bygges rundt konkrete saker, fordeler og ulemper. Er det slik at vi er så spesielle i Norge at våre utfordringer ikke minner om de som myndighetene i andre europeiske land møter? Kan vi heller trekke på samarbeid med andre land, enn stadig å bruke ressursene på å kjempe oss inn de steder vi kan og falle utenfor der vi ikke lykkes?

Det er sagt i årevis at verden blir stadig mindre. Det er sikkert mye riktig i det. Samtidig er kampen mellom verdens makter blitt sterkere, verden mer usikker. Det må også ligge til grunn når vi vurderer Norges posisjon, muligheter og utfordringer, som et relativt sett lite land i en svært urolig verden.