Kan Norge bli kastet ut av Horisont Europa?

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

I Khronos artikkel «Tollvedtak kan skape presedens – vil det samme skje med Horisont Europa?» peker Kristin Jonassen Nordby på et økende ubehag i norsk forvaltning: Ferrolegeringssaken viste at EU uten videre kan la Norge rammes av brede handelstiltak, og at vi ikke kan støtte oss på den typen automatisk unntak mange trodde vi hadde.

Krohns artikkel: Tollvedtak kan skape presedens. Vil det samme skje med Horisont Europa?

Det som gjør saken enda mer alvorlig, er at Khrono avslører at en viktig setning om Norges tilknytning ble fjernet fra EUs lovtekst – og at Norge nå aktivt jobber for å få den inn igjen. Når EU tar ut en formulering som tidligere ble oppfattet som en garanti for norsk deltakelse, er det et signal om at vi ikke lenger kan ta våre posisjoner for gitt.

At vi nå må drive diplomatisk arbeid for å få gjeninnført en formulering som handler om vår egen adgang, forteller sitt: Det er EU som bestemmer – og det er EU som kan endre spillereglene.

Derfor sprer frykten seg. Hvis EU i en handelssak kan endre strukturelle forutsetninger som rammer Norge, og hvis sentrale lovtekster kan endres uten at vi har innflytelse, hva hindrer at logikken også kan brukes om norsk deltakelse i Horisont Europa?

Ferrolegeringssaken var ikke bare et handelspolitisk vedtak. Den var et varsko om at EØS ikke beskytter oss mot den typen endringer EU nå gjør for å styrke sitt økonomiske selvstyre og beskytte egne strategiske interesser. Det er dette som gjør Khronos spørsmål så presist – og så ubehagelig aktuelt.

ChatGpt/analyse Leif Sande.