Kommentar: EU varsler toll-oppgjør med Kina. Norge står enda en gang på gangen

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

I et intervju med den franske avisen Les Echos, gjengitt av Bloomberg, advarer president Emmanuel Macron om at EU kan bli nødt til å innføre toll på kinesiske varer dersom Beijing ikke reduserer sitt voksende handelsoverskudd overfor Europa. Macron sier utviklingen er «ikke bærekraftig» og mener Kina «dreper sine egne kunder» ved knapt å importere europeiske produkter.

Uttalelsen kommer rett etter at Macron avsluttet et tre dager langt statsbesøk til Kina, der han ikke fikk gjennomslag for krav om mer balansert handel. Bakgrunnen er dramatisk: Kinas handelsoverskudd med EU nådde nesten 143 milliarder dollar i første halvår 2025, mens Frankrike alene hadde et underskudd på rundt 47 milliarder euro i fjor. Striden rundt EU-tollen på kinesiske elbiler – og Kinas mottiltak med minstepriskrav på fransk konjakk – har ytterligere forverret forholdet mellom de to økonomiene.

Et europeisk veiskille

Macrons budskap er mer enn et spontanutspill. Det markerer et skifte i EU, der stadig flere mener at Europa må beskytte egen industri mot massiv kinesisk priskonkurranse og statlige subsidier. EU har allerede igangsatt flere anti-subsidieundersøkelser, men dette er første gang en sentral europeisk leder åpner for bred toll mot Kina.

Utspillet må sees i lys av EUs nye linje overfor Kina: en politikk som kombinerer «de-risking» ( å redusere Europas avhengighet av kinesiske varer og teknologi) – med «strategisk autonomi», (en målsetting om å produsere mer kritisk industri og teknologi på EU-jord.) Det handler ikke om å kutte all handel med Kina, men om å redusere risiko og gjenvinne kontroll over verdikjeder som er avgjørende for industri, energi og sikkerhet.

Macron beskriver situasjonen som en geopolitisk klem: USA beskytter sitt marked kraftig, mens Kina øker sin eksport til Europa. Resultatet er at EU får en flom av kinesiske varer og et stadig mer presset industrigrunnlag. «Et spørsmål om liv eller død,» sier Macron – og for bil-, batteri-, solcelle- og teknologisektoren kan det faktisk stemme.

Norge havner i et dobbelt dilemma

For Norge er konsekvensene større enn de fremstår ved første øyekast. Vi er tett integrert i det europeiske markedet gjennom EØS, men står utenfor EUs tollunion og dermed også utenfor alle beslutningene om toll, handelssanksjoner og markedsbeskyttelse. Macrons signal om mulig toll mot Kina treffer derfor Norge indirekte, men kraftig.

Når EU endrer handelsreglene, vil Norge påvirkes uansett. Det skjer enten gjennom markedsvirkninger – at konkurransen og tilgangen på varer endrer seg – gjennom høyere importpriser på elbiler, solceller og teknologi, eller gjennom industrikonsekvenser, der norske bedrifter får nye rammevilkår når Europa forsøker å bygge opp egne verdikjeder.

Formelt kan Norge fastsette egne tollsatser, men i praksis kan vi ikke avvike nevneverdig fra EU uten å risikere å bli en omvei for kinesiske varer. Det vil EU aldri akseptere. I realiteten er Norge derfor juridisk fritt, men politisk låst.

Samtidig står norsk industri utenfor når EU utformer de nye rammevilkårene. Hvis EU velger å beskytte egen industri og subsidiere egne produksjonslinjer, vil europeiske produsenter få en konkurransefordel som Norge ikke uten videre deler. For norsk batteriindustri, solenergi, prosessindustri og leverandørkjeder kan det få langvarige konsekvenser.

Et strategisk valg nærmer seg

Macrons tollvarsel avdekker et dypt strukturelt problem: Norge lever av et EU- marked vi ikke er med på å styre. Når EU nå går inn i en fase med tøffere handelspolitikk og sterkere industribeskyttelse, må Norge forholde seg til konsekvensene, men uten muligheten til å påvirke kursen.

Det reiser et større spørsmål enn tollsatser:
Hva slags plass ønsker Norge å ha i et EU som raskt omformer sin økonomiske og industrielle strategi?

Les Echos, gjengitt av Bloomberg, ChatGPT/Leif Sande