EU tar et gigantsteg mot ett felles finansmarked som vi blir en del av. Men utformingen får vi ikke påvirke.

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

EU-Kommisjonen la i dag frem en av de mest omfattende reformpakkene for finansmarkedene på flere tiår. Målet er ikke mindre enn å skape et integrert europeisk kapitalmarked der penger, investeringer og finansielle tjenester kan flyte like fritt over landegrensene som varer og arbeidskraft gjør i dag.

Tiltakene er en del av EUs spare- og investeringsunion, et prosjekt som kan endre like mye som Euroen gjorde i sin tid.  For EU handler dette om mer enn tekniske regelverk. Det handler om økonomisk styrke, selvstyre og evne til å finansiere den grønne, digitale og sikkerhetspolitiske omstillingen Europa står midt i.

Et fragmentert kontinent skal samles

Selv etter tre tiår med indre marked er EUs finansmarked fortsatt oppstykket, lite og mindre konkurransedyktig enn USA. Mens amerikanske børsers markedsverdi utgjør 270 prosent av BNP, ligger EU på 73 prosent. Det betyr dyrere finansiering for selskaper, mindre avkastning for sparere og færre investeringsmuligheter på tvers av landegrensene.

Kommisjonen mener dette svekker hele Europas økonomiske styrke.

Finansinstitusjoner møter i dag et lappeteppe av nasjonale krav og praksiser. Det gjør grensekryssende virksomhet dyrere og mer risikabelt – og hindrer stordriftsfordeler som kunne kommet både investorer og bedrifter til gode. Resultatet er lavere vekst og redusert konkurransekraft.

Store strukturelle inngrep – med politisk tyngde

Dagens tiltakspakke kommer bare ni måneder etter at den ble varslet. Det sier mye om det politiske presset for å gjøre noe raskt. Reformene går rett inn i kjernen av europeisk økonomi.

EU vil gjøre finansmarkedene mer like på tvers av landegrenser. Markedsplasser og verdipapirsentraler skal kunne bruke én lisens i hele EU, og investeringsfond får enklere og billigere distribusjon. Regler for ny teknologi som blokkjeder (krypto etc)  blir mer fleksible for å fremme innovasjon. Tilsynet samles på europeisk nivå, slik at ESMA får kontroll over store handelsplasser, verdipapirsentraler og kryptotjenester. Samtidig fjerner EU unødvendig byråkrati og erstatter ulike nasjonale regler med felles europeiske forordninger.

Europas økonomiske fremtid – og Norges utfordring

Kommisjonen gjør dette fordi europeiske politiske ledere mener kontinentet ikke lenger har råd til fragmentering. Europa skal digitaliseres, forsvaret skal moderniseres, industrien skal omstilles, og hele klimapolitikken skal finansieres. Dette krever dype og likvide kapitalmarkeder som kan matche USA og Kina.

Det er nettopp derfor det europeiske rådet ba om tiltak allerede i mars 2025 – og hvorfor Europaparlamentet støttet reformlinjen i september.

For EU er dette økonomisk sikkerhetspolitikk.

En samlet pakke – som EU ikke ønsker utvannet

For Norge reiser dette et annet spørsmål: Hva gjør vi når EU bygger et felles finansmarked som vi står utenfor, men likevel er dypt avhengige av? Som med energi- og industripolitikken ser vi konturene av et nytt europeisk økonomisk system som i økende grad formes uten norsk deltakelse.

Kommisjonen er tydelig: Reformene henger sammen og må vedtas som en helhet. Bare slik kan man bygge «en ekte indre markedskjede for investeringer» fra sparer til låntaker.

Europaparlamentet og medlemslandene starter nå forhandlingene. Tempoet vil være høyt. Kapitalmarkedene er blitt en geopolitisk arena – og EU har hastverk.

Foto: © Copyright European Union – 2025

Kilde: https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/ip_25_2893, Chat/GPT analyse Leif Sande.