La oss ta plass ved bordet – råvarepolitikken avgjør vår framtid. Arild Theimann, leder i Retning EU
Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen
Av Arild Theimann, leder i Retning EU
Vi står ved et veiskille. Hele det grønne skiftet – alt fra batterier og vindturbiner til elbiler og digital teknologi – er avhengig av kritiske råvarer og sjeldne jordarter. Den som kontrollerer forsyningskjedene, kontrollerer også tempoet i det grønne skiftet. Dette handler ikke bare om teknologi og industri. Det handler om geopolitikk, makt og sikkerhet.
Europa har våknet. EU har lansert en ny satsing for å sikre tilgang til kritiske råvarer, og målet er at en betydelig del av behovet skal hentes ut, foredles og gjenvinnes i Europa. Det betyr at Europa tar grep for å redusere avhengigheten av Kina og usikre leverandørland. I det arbeidet er Norge allerede trukket inn, men mest som deltaker – ikke som strategisk partner. Prosjektet REESOURCE, som ble lansert på Kjeller, er et godt eksempel på det. Det er finansiert gjennom EU-programmet Horisont Europa og skal utvikle bærekraftige metoder for utvinning og sirkulering av sjeldne jordarter. At et slikt prosjekt skjer i Norge viser hvilke muligheter vi har. Men det understreker også hvor avgjørende det er at vi er med der beslutningene tas.
Samtidig peker forskere på at verdens mangel på kritiske mineraler ikke først og fremst skyldes at de er utsolgt, men at geopolitikk, kontroll over verdikjedene og manglende koordinering skaper en risiko. Den risikoen forsterkes når land trekker seg tilbake og vil klare «alt selv». Norge må ikke gjøre den feilen. Vår framtidige industriutvikling er tett knyttet til europeisk samarbeid. Skal vi lykkes med ansvarlig og bærekraftig utvinning, må vi være en del av fellesskapet som setter rammene.
Dette har stor betydning for Norge. Vi har både ressursene og kompetansen. Vi har forskningsmiljøene, teknologien og industrien som kan utvikle løsninger for resten av Europa. Men hvis vi står på utsiden, risikerer vi at andre definerer spillereglene – og at vi blir stående igjen som råvareleverandør i stedet for industripartner. Det ville vært et historisk feilskjær.
Når EU nå utformer regelverk for kritiske råvarer og strategiske verdikjeder, handler det om å sikre arbeidsplasser, industriutvikling og bærekraft. Det handler også om demokrati. Land som sitter ved bordet, påvirker beslutningene. Land som står på gangen, blir informert om dem etter at de er tatt.
Derfor må Norge ta en mer aktiv rolle i europeisk råvarepolitikk. Det er ikke nok å være med i prosjekter. Vi må være med på utformingen av strategien. Det betyr tettere politisk deltakelse i råvarepakken som kommer fra EU, større ambisjoner for norsk industri rundt gjenvinning og foredling, og en offensiv linje der Norge ikke bare leverer råstoff – men bygger verdier.
Det grønne skiftet vil ikke vente på oss. Det digitale skiftet vil ikke vente på oss. De globale forsyningskjedene er allerede i endring. Spørsmålet er enkelt: Skal Norge være en aktør, eller en tilskuer?
Som leder i Retning EU mener jeg at svaret bør være tydelig. Vi må koble oss på – ikke som en passiv partner, men som en aktiv medspiller. Hvis vi vil ha innflytelse, må vi være der beslutningene tas.
Norge skal ikke stå utenfor når Europa former framtiden. Vi skal være med og forme den.
Støtt Retning EU og del gjerne videre hvis du mener flere burde lese dette.
Tags :
