Listhaug prøver å selge EØS som et koldtbord, Det går ikke, hun vet det, men later som noe annet

Frp-leder Sylvi Listhaug hevder at partiet støtter EØS-avtalen, samtidig som hun vil «si nei» til direktiver, bruke reservasjonsretten hyppigere og i tillegg reforhandle avtalen for å beskytte norske interesser. Dette er et politisk dobbeltspill som verken henger sammen logisk eller juridisk. Det er også en farlig strategi – for det skaper usikkerhet om en avtale som er selve grunnmuren for norsk eksport, næringsliv og økonomisk stabilitet.

Frp forsøker å ri to hester samtidig: De vil være både for og mot EØS. De vil både høste fordelene av markedsadgang og fraskrive seg ansvaret for reglene som følger med. Men EØS-avtalen er ikke et koldtbord der vi fritt kan velge det som passer oss. Det er en samlet avtale, basert på gjensidighet og tillit – og dersom Norge begynner å plukke ut direktiver etter innenrikspolitisk stemninger, kan vi raskt miste hele grunnlaget for avtalen.

Symbolpolitikk

Listhaug sier hun vil «ta vare på EØS-avtalen uten å ukritisk akseptere nye direktiver fra Brussel». Det høres tøft ut på et landsmøte, men det avslører samtidig en grunnleggende mangel på forståelse om hvordan avtalen faktisk fungerer. Når hun etterlyser «mer handlefrihet» og hevder at EØS truer norsk verdiskaping, undergraver hun sin egen påstand om at Frp er tilhengere av avtalen.

Vi har sett dette før. I årevis har Frp forsøkt å markere seg som både ansvarlige støttespillere av EØS og som nasjonale voktere mot «direktiver fra Brussel». Det går ikke opp. Og det burde velgerne ha sett.

Brexit viste hvor lite handlingsrom det faktisk er

Storbritannia er selve læreboka i hva som skjer når politikere lover at man kan få i både pose og sekk. Før folkeavstemningen i 2016 reiste statsminister David Cameron til Brussel for å reforhandle britenes EU-medlemskap. Han kom hjem med en avtale som i praksis inneholdt kosmetiske endringer: en midlertidig nødbrems på velferdsytelser, muligheten til å justere barnetrygd og noen symbolske erklæringer om «ever closer union».

Det var alt. Ingen unntak fra fri bevegelse. Ingen særregler for markedstilgang. Ingen reell politisk gevinst. Britene, med all sin økonomiske og politiske tyngde, fikk nesten ingenting. Folket så dette og og Cameron gikk på et knusende nederlag da folket sa nei i folkeavstemmingen og Storbritannia måtte forlate EU.

Hva skjedde så? Jo, Storbritannia fikk en handelsavtale som er langt dårligere enn EØS. Bedriftene møtte nye tollbarrierer, grensekontroller og rapporteringskrav. Økonomisk vekst stagnerte. Småbedrifter tapte kunder i Europa, og mange eksportnæringer ble hardt rammet.

Så hvis britene – en stormakt med 67 millioner innbyggere – ikke klarte å forhandle seg til bedre vilkår, hvorfor tror Frp at Norge, med fem millioner innbyggere og en eksportavhengig økonomi, skal klare det?

Verdiskaping trenger forutsigbarhet – ikke Frp-flørt med usikkerhet

Listhaug sier hun vil skjerme eksporten av olje, gass, fisk og strøm fra EU-regelverk, og samtidig sikre markedsadgangen. Men det er nettopp gjennom felles spilleregler at vi får solgt våre varer sømløst i EU. Hvis vi begynner å sette egne premisser, kan vi ikke forvente at EU lar oss operere fritt i deres marked. Det er ikke slik internasjonale avtaler fungerer.

Når Frp i tillegg varsler at de vil programfeste økt bruk av reservasjonsretten, for eksempel mot EUs miljø- og energidirektiver, så sender de et signal til Brussel: Vi er en ustabil og upålitelig part. Det er ikke «byråkratiet» som skremmer investorer og svekker verdiskaping. Det er politisk risiko. Og den risikoen øker hver gang Frp reiser tvil om Norges forpliktelser i EØS.

Politisk spill med arbeidsplasser

Frp hevder de står på næringslivets side. Men næringslivet etterspør ikke mer usikkerhet. De etterspør forutsigbarhet, tilgang til markedet og stabile rammevilkår. Det får man ikke ved å blokkere for nye regler og manglende evner til samarbeid.

Et ærlig spørsmål til slutt

Hvis Frp mener at EØS er så problematisk, hvorfor sier de ikke bare rett ut at de vil ut? Hvorfor later de som om vi kan beholde fordelene og samtidig kvitte oss med forpliktelsene? Det finnes ett ord for det: bløff.

EØS er ikke perfekt. Men det er en bærebjelke i norsk økonomi. Alternativene er dårligere, som Brexit har vist. Det eners alternativet som er bedre er fullt EU-medlemskap. Og der er ikke Frp overhode.

Kilde: Listhaug vil ikke love å la EØS-avtalen ligge i bero | Finansavisen