Gro hadde rett. Lahnstein løy om faglige retter.

Jeg skrev dette innlegget i Klassekampen torsdag 5. desember, som et svar til utredningsleder i Nei til EU Morten Harper. Morten Harper skriver i Klassekampen at Anne Enger Lahnstein hadde rett før folkeavstemningen i 1994 da hun hevdet at faglige rettigheter ville bli undergravd ved et EU-medlemskap. Gro Harlem Brundtland avviste dette som «løgn». Harper hevder nå at Lahnstein hadde rett, mens Brundtland tok feil.

Denne påstanden har imidlertid lite grunnlag. EU har på ingen måte overstyrt faglige rettigheter slik Nei-siden hevdet. Selv om arbeidstakere har tapt enkelte saker i det europeiske rettssystemet, er dette marginalt sammenlignet med sakene norske arbeidstakere har tapt i det norske rettssystemet i samme periode.

Minstelønnsdirektivet
Harper trekker frem minstelønnsdirektivet som et eksempel på overstyring fra EU. Dette er en meningsløs påstand. Direktivet ble støttet av et stort flertall i europeisk fagbevegelse som en del av EUs sosiale søyle, med mål om å utjevne lønnsforskjeller i og mellom land. At noen kommer i mindretall når krav vedtas, er verken uvanlig eller et uttrykk for overstyring fra arbeidsgivere, slik Harper påstår. I dette tilfellet kom de nordiske fagforeningene rett og slett i mindretall. Arbeidsgiverne var sterkt imot direktivet som de kalte et “monster”.

Påstanden om at minstelønnsdirektivet «ødelegger den nordiske avtalemodellen» er heller ikke korrekt. Land som har tradisjon for å forhandle minstelønn fremfor å fastsette den i lov, kan fortsatt opprettholde denne modellen. Dette inkluderer også bruk av Ghent-systemet, som sikrer høy organisasjonsgrad og tariffdekning gjennom fagforeningsstyrte arbeidsledighetskasser – en modell alle land i Norden har med unntak av Norge.

Minstelønnsdirektivet introduserer også en ny rettighet: Det krever at minst 80 prosent av arbeidstakerne i et EU-land dekkes av tariffavtaler. Dersom dette ikke er tilfellet, må landet iverksette tiltak. Norge har i dag en tariffdekning på rett over 60 % uten allmenngjøring, og knapt 70 % med allmenngjøring – hovedsakelig på grunn av svak organisasjonsgrad i privat sektor. Hadde Norge vært et EU-land, ville myndighetene måtte iverksette tiltak for å øke tariffdekningen. Det blir interessant å se effektene av direktivet når det har vært implementert i nasjonal lovgivning en stund.

EU-domstolen og faglige rettigheter
Harper hevder at EU-domstolen har grepet inn og begrenset fagbevegelsens kampmidler. Går ut fra han tenker på Laval-saken. Laval-saken var imidlertid et problem i Sverige, ikke i Norge, da vi allerede hadde etablert et regelverk for å unngå lignende situasjoner. Før loven om sosial dumping – den såkalte allmenngjøringsloven – fantes det to mulige tilnærminger:

Tradisjonell boikott til støtte for aksjoner mot bedrifter som ikke ville inngå tariffavtaler.
Allmenngjøring.

Problemet med boikott var at det etter norsk lov ville være ulovlig å gå til arbeidskamp mot en bedrift som fulgte en eksisterende tariffavtale, selv om avtalen var inngått i et annet land. Derfor valgte Norge allmenngjøring som løsning. Denne tilnærmingen har fungert godt, selv om lønningene ofte har blitt satt for lavt.

Etter endringen i direktivet om utstasjonering av arbeidstakere i 2018, som nå fastsetter at det er «lønn» (remuneration) i stedet for «minstelønn» som skal allmenngjøres, har systemet blitt forbedret.

I Norge trenger vi heller ikke snakke for høyt om begrensinger i kampmidlene. Vi bruker blant annet tvungen lønnsnemnd i økonomiske saker, ikke bare når det er fare for liv og helde, og vi har forbud mot av/på-streiker. Dette bør med før vi kritiserer andre lands tilnærminger.

Senterpartiet ødela forslaget til lov mot sosial dumping
Harper bør heller ikke rose Anne Enger Lahnstein og Senterpartiet slik han gjør, Senterpartiet var med å svekke allmenngjøringsloven da den skulle innføres. Da LO-kongressen i 1993 skulle behandle EØS-avtalen, var det fortsatt ikke vedtatt en lov mot sosial dumping. Loven var klar, men Senterpartiet, som utgjorde en del av det parlamentariske grunnlaget for Ap-regjeringen, nektet å støtte den. Yngve Hågensen raste fra talerstolen:

«Dersom Senterpartiet går inn for at vi skal tillate sosial dumping, skal det ikke bli glemt så fort. Da har partiet på nytt bekreftet hvor de hører hjemme, nemlig på den konservative høyresida i norsk politikk.»

Senterpartiet bøyde etter hvert av, men det kostet. For å få Senterpartiet med på loven måtte det innføres en formålsbestemmelse. Før dette var lovforslaget slik at allmenngjøring kunne kreves på alle områder hvor det var mistanke om sosial dumping. Også om det bare var nordmenn som jobbet der. Det trang ikke være utlendinger. Den vedtatte løsningen var en klar svekkelse sammenlignet med forslaget LO og de sosialistiske partiene sto bak. Denne svekkelsen må Senterpartiet ta ansvar for.

Klimapolitikken til EU
Harper gir EUS klimapolitikk stryk. Denne kritikken fremstår merkelig. EU har gjort store fremskritt innen klimapolitikk, langt større enn Norge, og er i mange tilfeller avhengig av EU for å nå egne klimamål. Når det gjelder elbiler, ligger Norge langt foran EU med over 25 % av bilparken som elbiler. Men det at man ikke ligger som nummer en på lista, betyr ikke at man er en fiasko. EU med sine 450 millioner er en god nummer to og kommer som bare det når det gjelder elbiler også. Markedsandelen for nye el-biler er allerede på rundt 15 % i 2023. EU er idag, uten tvil, den viktigste driveren i klimakampen. Dette er årsaken til at miljøpartiene Venstre og MDG har gått fra å være EU motstandere til EU-tilhengere. Det samme gjelder alle miljøpartier i Europa.

Ikke et solidaritetsprosjekt sier Harper.

Her henger Harper seg på en overskrift i Politivo og sier at «Ytre høyre-populistene har kommet for å bli og tar styring i EU-politikken». At høyrepopulistene har gått frem i EU er utvilsomt. Men det har de også i Norge. Og i EU har de i motsetning til i Norge, ikke sluppet dem til i posisjoner. Merkelig at dette argumentet kommer fra Nei til EU som for tiden opplever at høyrepopulistene flokker seg rundt dem i hopetall.