Myrseth avviser at manglende medfinansiering holdt Norge utenfor EU-satsing på mikrobrikker

📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

👉 Bli medlem i Retning EU

Guri Melby (V) ba næringsminister Cecilie Myrseth svare på om regjeringen vil sikre norsk medfinansiering før neste utlysning i EUs Chips Act. Myrseth avviser at penger var årsaken til at Norge ikke fikk delta i de første utlysningene.

Norge har sterke fagmiljøer innen mikrobrikker, blant annet innen forsvar, luftfart, helse og olje- og gassvirksomhet. Likevel sto norske aktører utenfor de første utlysningene under EUs European Chips Act.

Det fikk Venstre-leder Guri Melby til å stille et skriftlig spørsmål til næringsminister Cecilie Myrseth. Melby ville vite om regjeringen vil sørge for at en nasjonal medfinansieringsordning er klar når neste utlysningsrunde kommer.

Bakgrunnen er EUs arbeid med å bygge opp egen produksjon av mikrobrikker. Slike brikker brukes i alt fra mobiltelefoner og biler til droner, medisinsk utstyr og forsvarsteknologi. I dag produseres en stor del av verdens mikrobrikker i Asia, særlig på Taiwan.

Melby mener avhengigheten gjør Europa sårbar. Dersom forsyningene blir brutt, kan det få konsekvenser langt utenfor teknologisektoren.

Norge gikk glipp av muligheter

Da European Chips Act ble etablert i 2023, deltok ikke Norge i satsingen på samme måte som EU-landene. Ifølge omtale i Dagens Næringsliv gikk norske miljøer dermed glipp av muligheten til å få inntil 50 prosent EU-finansiering til infrastruktur og pilotprosjekter.

Melby viser til at norske fagmiljøer mener nasjonal medfinansiering må være på plass allerede når utlysningene kommer. Hvis finansieringen først avklares etterpå, kan norske bedrifter og forskningsmiljøer få for kort tid til å delta.

Venstre-lederen ber også regjeringen avklare om norsk deltakelse i Chips Joint Undertaking vil kreve full tilslutning til European Chips Act.

Myrseth avviser finansieringsforklaringen

Næringsministeren avviser imidlertid at manglende nasjonal medfinansiering var grunnen til at Norge ikke deltok i de første utlysningene.

Ifølge Myrseth var disse utlysningene begrenset til EU-land fordi de gjaldt utbygging av fysiske pilotlinjer. Selv når Norge deltar i og finansierer EU-programmer, kan EU-kommisjonen holde assosierte land utenfor utlysninger som er knyttet til unionens strategiske autonomi.

Myrseth viser til at denne muligheten i praksis ofte brukes når utlysningene gjelder fysisk infrastruktur på strategisk viktige områder.

Dermed var det ikke manglende norsk finansiering som stengte norske aktører ute, men utformingen av selve utlysningene.

Nytt regelverk tidligst i 2027

EU-kommisjonen la i juni fram forslaget til Chips Act 2.0. Forslaget skal nå forhandles mellom EUs medlemsland og Europaparlamentet.

Næringsministeren opplyser at det ennå ikke er avgjort hvor stort budsjett den nye satsingen skal få, eller hvilke EU-programmer som skal finansiere den. Dette vil trolig først bli avklart gjennom forhandlingene om EUs langtidsbudsjett for perioden 2028–2034.

Forhandlingene om selve rettsakten kan ta mellom 12 og 18 måneder. Myrseth forventer derfor at Chips Act 2.0 tidligst kan tre i kraft i andre halvdel av 2027.

Spørsmålet om norsk medfinansiering må etter hennes vurdering inngå i arbeidet med statsbudsjettet for 2028.

Regjeringen vil innlemme Chips Act i EØS-avtalen

Myrseth skriver samtidig at regjeringen har ambisjon om full norsk deltakelse i Chips Act gjennom at regelverket innlemmes i EØS-avtalen.

Det vil kunne gi Norge adgang til EUs samarbeid om forsyningssikkerhet og beredskap. Regjeringen mener også at norsk deltakelse i de finansierende EU-programmene trolig fortsatt vil være det som avgjør om norske aktører får delta i teknologisamarbeidet.

Når en eventuell innlemmelse kan skje, er fortsatt uklart. Næringsministeren forventer at forhandlingene mellom EU og EFTA kan føre til en avklaring høsten 2026.

For Melby handler saken om å være klar før neste mulighet kommer. For Myrseth handler den først om å avklare rammene for EUs nye teknologisatsing.

Det er likevel enighet om hovedutfordringen: Norge har sterke miljøer innen mikrobrikker, men må sikre at de faktisk får delta når Europa bygger opp sin teknologiske beredskap.

Saken er bearbeidet av Leif Sande/Chat Gpt.

Kilde: Stortingets åpne data.