Nå er det hvordan. EU diskuterer ikke lenger om unionen bør ta større militært ansvar

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

EU åpner for felleseuropeisk militær styrke – kan få følger også for Norge

Foto Alain ROLLAND © European Union 2022

EUs øverste militære leder åpner nå for at EU på sikt kan bygge opp en felleseuropeisk militær styrke som kan overta deler av den rollen USA i dag spiller i Europas forsvar. Utspillet kommer i en tid der usikkerheten rundt USAs langsiktige militære tilstedeværelse i Europa øker – og reiser også spørsmål om hvilke konsekvenser dette kan få for Norge. Utspillet har allerede utløst debatt i flere europeiske hovedsteder.

Det er Robert Brieger, leder for EUs militærkomité, som i et intervju med internasjonale medier sier at EU-landene bør vurdere en mer samlet militær struktur. På sikt kan dette innebære en felles styrke som er i stand til å operere uavhengig av USA.

Ifølge Brieger handler det ikke om å erstatte NATO, men om å gjøre Europa bedre i stand til å ta ansvar for egen sikkerhet dersom amerikansk støtte blir redusert.

Usikkerhet om USA driver debatten

Bakgrunnen for utspillet er en økende uro i europeiske hovedsteder for at USA kan komme til å nedprioritere Europa militært – særlig dersom amerikansk politikk dreier i mer isolasjonistisk retning.

EU har de siste årene styrket sitt forsvarssamarbeid gjennom felles våpeninnkjøp, økt militær mobilitet og støtte til Ukraina. En felleseuropeisk styrke vil være et langt mer ambisiøst skritt – og et tydelig signal om strategisk selvstendighet.

Internasjonale medier, blant annet Times of Israel, omtaler forslaget som et uttrykk for at EU forbereder seg på et scenario der europeiske land i større grad må klare seg selv militært.

Hva betyr dette for Norge?

Norge står utenfor EU, men er tett knyttet til europeisk sikkerhet gjennom NATO. Et mer integrert EU-forsvar vil derfor indirekte berøre norske interesser.

For det første kan en sterkere EU-pilar i europeisk forsvar endre maktbalansen i NATO, der USA tradisjonelt har vært dominerende. For Norge kan dette bety at europeiske allierte får større innflytelse – både politisk og militært – i nordområdene.

For det andre kan et mer samlet EU-forsvar føre til tettere militært samarbeid mellom EU-landene, også utenfor NATO-rammen. Det kan gjøre det mer krevende for Norge å stå på utsiden av sentrale beslutningsprosesser som påvirker europeisk sikkerhet direkte.

Samtidig vil et sterkere europeisk forsvar kunne være positivt for Norge dersom det bidrar til økt stabilitet og forutsigbarhet i Europas nærområder – ikke minst i møte med Russland.

Ikke en EU-hær – ennå

Flere EU-land har tidligere vært skeptiske til ideen om en «EU-hær», blant annet av hensyn til nasjonal suverenitet og forholdet til NATO. Brieger understreker at det ikke foreligger noe konkret vedtak, men at diskusjonen nå er nødvendig.

Likevel markerer utspillet et tydelig politisk skifte: EU diskuterer ikke lenger om unionen bør ta større militært ansvar – men hvordan.

For Norge kan dette bli enda et eksempel på hvordan sentrale beslutninger om Europas framtid tas uten norsk stemme ved bordet.