Island går mot en viktig EU-avstemning 29. august. Velgerne skal ikke ta endelig stilling til EU-medlemskap, men til om Island skal gjenoppta medlemskapsforhandlingene med EU. Dersom forhandlingene fører fram til en avtale, skal et eventuelt medlemskap legges fram for folket i en ny folkeavstemning.

Den islandske regjeringen ønsker å åpne døren til EU igjen. Utenriksminister Þorgerður Katrín Gunnarsdóttir har sagt at Island kan bli EU-medlem allerede i 2028 dersom prosessen går framover. Hun har samtidig pekt på fiskeri og landbruk som de vanskeligste forhandlingsområdene.

Regjeringsmedlemmer taler varmt for EU

Flere regjeringsmedlemmer har de siste ukene argumentert tydelig for at Island bør nærme seg EU. Finansminister Daði Már Kristófersson mener EU-medlemskap kan styrke Islands økonomi, gjøre landet bedre i stand til å stå imot press fra store handelspartnere og gi tryggere rammer i en tid med økt rivalisering i Arktis.

Argumentet handler dermed ikke bare om marked og handel. Island ligger strategisk plassert i Nord-Atlanteren, uten egen hær, men som NATO-land med tette bånd til USA. For ja-siden er spørsmålet derfor også om et lite land står sterkere alene, eller som del av et større europeisk fellesskap.

Samtidig forsøker regjeringen å gjøre avstemningen mindre dramatisk enn en direkte ja- eller nei-avstemning om EU-medlemskap. Velgerne blir bedt om å si ja eller nei til forhandlinger. Først etterpå kan islendingene få vite hva EU faktisk kan tilby.

Fiskeri blir den store nøkkelen

Som i Norge står fiskeriene sentralt i den islandske EU-debatten. Motstanderne advarer mot EUs felles fiskeripolitikk og frykter at Island kan miste kontroll over egne havområder. Opposisjonsleder Guðrún Hafsteinsdóttir i Selvstendighetspartiet har sagt at EU-medlemskap ikke vil løse Islands økonomiske problemer eller styrke landets sikkerhet. Hun peker særlig på fiskeriene som en del av Islands økonomi, selvstendighet og identitet.

Men ja-siden avviser at fiskeriene nødvendigvis gjør EU-medlemskap umulig. Tidligere islandsk EU-forhandler Stefán Haukur Jóhannesson mener Islands forhandlingsposisjon kan være bedre nå enn sist, og at det er logisk at EU kan forhandle fram en særskilt løsning for fiskeri.

Det kan bli avgjørende. Dersom Island skal si ja til EU, må mange velgere overbevises om at landet ikke gir fra seg selve grunnlaget for en av sine viktigste næringer.

Mange ønsker ny valuta

Økonomi og valuta er også blitt en viktig del av debatten. Den islandske kronen har lenge vært omstridt, og høy prisvekst og høye renter har gjort spørsmålet mer aktuelt.

Ifølge en undersøkelse blant VRs medlemmer støtter 47 prosent innføring av ny valuta, mens 38 prosent støtter EU-medlemskap og 38 prosent er imot. Samtidig er VR-medlemmene delt i EU-spørsmålet: 38 prosent støtter EU-medlemskap, og 38 prosent er imot. Når det gjelder å gjenoppta forhandlingene med EU, er 41 prosent positive og 36 prosent negative.

Det er verdt å merke seg at VR-undersøkelsen spør om ny valuta, ikke direkte om euro. Men i EU-debatten vil spørsmålet om ny valuta raskt bli knyttet til euroen, siden EU-medlemskap på sikt også reiser spørsmålet om deltakelse i eurosamarbeidet.

Fagbevegelsen har ikke samlet seg

Den islandske fagbevegelsen går ikke samlet inn i EU-kampen. Etter det Retning EU får opplyst fra fagforeningshold, har de islandske fagforeningene ikke tatt noe offisielt standpunkt for eller imot EU. Årsaken er at det er store forskjeller både mellom og innad i de ulike forbundene.

Det bildet bekreftes også av VR-tallene. Blant medlemmene er EU-spørsmålet delt på midten, samtidig som ønsket om ny valuta står sterkere enn ønsket om EU-medlemskap.

Andre faglige aktører legger vekt på at arbeidstakernes interesser må ivaretas dersom forhandlingene gjenopptas. BSRB, hovedorganisasjonen for offentlig ansatte, har støttet at spørsmålet legges fram for folket, men understreker at arbeidstakerrettigheter, offentlige tjenester og den islandske arbeidslivsmodellen må være sentrale tema dersom Island går videre med EU-forhandlinger.

Et valg også Norge bør følge

For Norge er den islandske EU-debatten mer enn en fjern nordatlantisk sak. Island er, sammen med Norge og Liechtenstein, en del av EØS på EFTA-siden. Dersom Island på sikt går inn i EU, vil Norge stå enda mer alene utenfor unionen.

Island står nå overfor det Norge ikke har gjort siden 1994: en ny demokratisk avklaring om veien videre i Europa. Først gjelder det om landet skal forhandle. Deretter kan velgerne få ta stilling til et konkret resultat.

Kilder: Reuters, RÚV, Islands regjering, VR og BSRB.