Når EU går foran for kulturen, bør Norge være med ved bordet. Av Arild Theimann, leder Retning EU.
📩 Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen
Av Arild Theimann, Leder i Retning EU
Kultur er mer enn det vi går på en fredag kveld. Kultur er mer enn konserter, teater, litteratur, museum, film og festivaler. Kultur er det som binder oss sammen. Det er språket vårt, historiene våre, minnene våre, møteplassene våre og friheten til å skape noe nytt.
Derfor er det viktig når EU nå løfter kultur tydeligere inn i kjernen av europeisk politikk.
Europaparlamentet, Rådet og EU-kommisjonen har undertegnet en felles erklæring om kulturens rolle i Europa. Den handler om kunstnerisk frihet, unge kulturutøvere, rettferdige arbeidsvilkår, kulturarv, tilgang til kultur for alle, kunstig intelligens, bærekraft, regional utvikling og kulturens plass i alle politikkområder.
Det er egentlig ganske stort.
For mens kultur i norsk politikk altfor ofte havner nederst i bunken når budsjettene strammes inn, sier EU nå det motsatte. Kultur er ikke pynt. Kultur er samfunnsbygging.
Det burde vi merke oss i Norge.
Vi liker å tro at kulturpolitikk er noe nasjonalt, lokalt og trygt plassert innenfor egne grenser. Det er det selvsagt delvis. Men virkeligheten er at kulturfeltet for lengst har blitt europeisk. Norske filmskapere, musikere, forfattere, scenekunstnere, museer, festivaler og kulturinstitusjoner samarbeider over landegrensene hver eneste dag.
Publikum gjør det samme. Vi ser europeiske filmer, leser oversatt litteratur, strømmer musikk, besøker byer, museer og kulturarvsmiljøer, og deltar i et felles europeisk ordskifte om frihet, demokrati og identitet.
Kulturen har aldri stoppet ved Svinesund.
Norge er allerede en del av dette samarbeidet gjennom Kreativt Europa. Det er bra. Norske kulturaktører har fått store muligheter gjennom programmet. De har fått finansiering, nettverk, samarbeidspartnere og tilgang til et større europeisk publikum. I perioden fra 2021 til 2024 har norske aktører mottatt 244 millioner kroner og deltatt i over 200 prosjekter.
Det er ikke småpenger. Men enda viktigere er det ikke bare penger.
Det handler om å bygge kompetanse. Det handler om å åpne dører. Det handler om at norsk kunst, kultur og kulturarv får møte Europa, og at Europa får møte oss.
Likevel er det en grunnleggende svakhet i dagens norske europapolitikk. Vi deltar, men vi bestemmer ikke. Vi søker midler, men vi sitter ikke ved bordet når retningen legges. Vi er med når programmene skal brukes, men ikke når de politiske rammene formes.
Det er EØS i et nøtteskall.
Vi får adgang, men ikke innflytelse.
Retning EU mener at Norge hører hjemme i EU. Ikke fordi EU er perfekt. Det er det ikke. Ikke fordi alt skal bestemmes i Brussel. Det skal det heller ikke. Men fordi Norge er et europeisk land, med europeiske interesser, europeiske verdier og europeiske utfordringer.
Kulturpolitikken viser dette tydelig.
Når EU slår ring om kunstnerisk frihet, er det også vår kamp. Når EU vil styrke unge kulturutøvere, er det også vår framtid. Når EU vil sikre bedre arbeidsvilkår for kunstnere og kulturarbeidere, er det også norsk arbeidslivspolitikk. Når EU vil ta vare på kulturarven og bruke ny teknologi klokt, er det også vår historie og vår beredskap. Når EU vil gjøre kulturen tilgjengelig for flere, er det også vår idé om fellesskap.
Det er verdier Norge deler.
Da bør vi også være med og forme politikken.
For dette handler ikke bare om kultursektoren. Det handler om demokratiet. I en tid der autoritære krefter vokser, der desinformasjon sprer seg, der krig igjen preger Europa, og der mange mennesker kjenner på uro og utenforskap, trenger vi sterke frie kulturinstitusjoner og levende lokalsamfunn.
Vi hører til i Europa. Vi deler verdiene. Vi deltar allerede i samarbeidet. Nå bør vi også ta steget fullt ut og være med der beslutningene tas.
