Når EU-spørsmålet vender tilbake: SV presses, Rødt vokser

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Et stille skifte er i ferd med å skje på venstresiden i norsk politikk. Rødt vokser, mens SV krymper. På flere meningsmålinger er Rødt nå nær dobbelt så stort som SV. Det er ikke bare et spørsmål om velgerbevegelser. Det kan også være et signal om at SVs politiske prosjekt er blitt vanskeligere å forklare – særlig i møte med et Europa som endrer seg raskt.

SVs nestleder Lars Haltbrekken forsøker å ta situasjonen med humor. I et intervju med Altinget sier han at han er «jævlig glad for at det er lenge til valget».

Det kan være en trøst. Men tiden frem til valget må også brukes klokt. For utviklingen på venstresiden handler ikke bare om taktikk og meningsmålinger. Den handler også om politisk retning.

SF i Danmark viser en annen modell

Samtidig ser vi en interessant utvikling i Danmark. Der dominerer fortsatt Socialdemokratiet dansk politikk. På flere meningsmålinger ligger partiet rundt 22–25 prosent. Samtidig ligger Socialistisk Folkeparti (SF) – SVs danske søsterparti  på 12–15 prosent.

Da Socialistisk Folkeparti i Danmark la bort sin tradisjonelle EU-motstand, skapte det betydelig intern strid. Men i dag er partiet Danmarks nest største. Det viser at en tydeligere europapolitikk ikke nødvendigvis svekker venstresiden – det styrker den. I dag er de to største partiene i dansk politikk sosialdemokratiske og sosialistiske. En viktig forklaring ligger i EU-politikken hvor SF slipper  den strategiske spagaten som SV i dag står i.

En ny politisk akse i Europa

I både norsk og europeisk politikk ser vi nå en ny politisk akse vokse frem. Den går ikke først og fremst mellom høyre og venstre, men mellom nasjonale suverenitetslinjer og tettere internasjonalt samarbeid hvor Trump og Maga er de viktigste aktrørene for den ene og EU for den andre,

I Norge står på den ene siden spartier som Senterpartiet, Rødt og Fremskrittspartiet, som legger sterk vekt på nasjonal suverenitet og mot overnasjonale beslutninger. På den andre siden finner vi partier som Arbeiderpartiet, Krf, Høyre, Venstre og MDG, som ønsker tettere europeisk samarbeid. Arbeiderpartiet og Krf via EØS avtalen, de andre via fullt EU medlemskap.

SVs strategiske klemme

SV befinner seg i en mer komplisert posisjon. Partiets velgere er blant de mest internasjonalt orienterte i norsk politikk. De er opptatt av klima, menneskerettigheter og europeisk samarbeid. Samtidig står partiet fortsatt på en tradisjonell EU-motstand. SV sier riktignok at de vil erstatte EØS-avtalen, men understreker samtidig at avtalen må ligge fast til en ny avtale som sikrer norsk markedsadgang til EU er på plass.

For mange velgere fremstår dette som en vanskelig balansegang. I EØS avtalen ligger alt som har med «marked» å gjøre i EU samarbeidet. I det vi står utenfor er det politiek styring som gjelder.  Europa er ikke lenger bare et marked eller et byråkratisk system. EU fremstår i økende grad som et samarbeid om klima, industri, teknologi og sikkerhetspolitikk. Dermed blir det også vanskeligere å forklare for velgenre til et internasjonalt pårti å forklare hvorfor Norge skal stå utenfor.

Rødt vokser på klarere linje

I denne situasjonen fremstår Rødt med en klarere posisjon. Partiet er konsekvent i EU-politikken. Rundt 70–80 prosent av Rødts velgere sier nei til EU. Rødt er mot EU, mot EØS og tydelig for sterk nasjonal kontroll over økonomi og politikk. For velgere som ønsker en klar og kompromissløs EU-motstand, fremstår Rødt derfor mer konsistent enn SV.

SVs velgere er ikke nasjonalister

Samtidig peker dette på et viktig poeng.

EU-motstanden i Norge bæres i stor grad av velgere i Senterpartiet, Rødt og Fremskrittspartiet. Her handler skepsisen ofte om nasjonal suverenitet og motstand mot overnasjonale institusjoner.

SVs velgere er annerledes. De er ikke nasjonalister. De er internasjonalister. De spør ikke først hvordan Norge skal beskytte seg mot Europa. De spør heller hvordan Norge kan samarbeide bedre med Europa for å løse globale utfordringer. Dermed blir spenningen i SVs EU-politikk enda tydeligere.

EU-spørsmålet vender tilbake

I mange år har EU-spørsmålet ligget relativt stille i norsk politikk. EØS-avtalen har fungert som et kompromiss de fleste partier har levd med. Men Europas politiske situasjon endrer seg raskt.

Krigen i Ukraina, ny industripolitikk i EU, energipolitikken og økende sikkerhetspolitisk samarbeid gjør at Norge i stadig større grad må forholde seg til beslutninger som tas i EU – uten selv å sitte ved bordet. Dermed vender EU-debatten gradvis tilbake.

Et strategisk valg for SV

For SV kan dette bli et avgjørende strategisk spørsmål i årene som kommer. Partiet må etter hvert bestemme seg for om det vil holde fast ved en klassisk EU-motstand  og fremstå som en vinglete kopi av Rødt, Eller  om det, slik søsterpartiet i Danmark har gjort, vil utvikle en mer pragmatisk europapolitikk og være et tredje alternativ på venstresiden Så langt forsøker SV å balansere mellom disse to linjene. Men politisk erfaring viser at velgere sjelden belønner partier som står midt mellom to strategier. Meningsmålingene kan derfor være et første varsko. EU-spørsmålet er på vei tilbake i norsk politikk. Og den dagen SV snur blir Norge medlem av EU Og ingen ting vil styrke SVs profil mer enn EU-medlemskap. Et hav av politikkmuligheter vil åpne seg.

Av Leif Sande

Foto: Peter Mydske / Stortinget