Nei i dag – men ikke for alltid

Abonner på nyhetsbrevet Europaportalen

Kommentar

Dagens meningsmåling i VG viser fortsatt betydelig motstand mot norsk EU-medlemskap. 55 prosent sier nei. Det er et tydelig øyeblikksbilde av hvor opinionen står akkurat nå.

VG: EU-måling – nei-siden dobler ledelsen.

Men dette øyeblikksbildet kommer tett på uroen rundt ferrolegeringssaken. Den har gitt seg utslag i to ulike reaksjoner: Forbannelse over at EU ikke var å stole på – eller en erkjennelse av at vi må komme oss på innsiden. Så langt har målingen først og fremst fanget opp forbannelsen. Den nye erkjennelsen mange nå får av hva det faktisk betyr å stå utenfor når EU tar i bruk handelspolitiske virkemidler, er ennå ikke fanget opp i tallene.

Det er verdt å se dette i et bredere perspektiv. I Sverige var motstanden mot NATO-medlemskap rundt år 2000 på over 60 prosent, mens støtten lå på rundt 25 prosent. Til sammenligning viser dagens VG-måling 55 prosent nei og 33 prosent ja til norsk EU-medlemskap – altså en noe høyere støtte til EU i Norge i dag enn støtten til NATO-medlemskap i Sverige den gangen.

Likevel snudde opinionen i Sverige raskt da Russlands krig mot Ukraina begynte å skape uro. Da Sverige faktisk søkte NATO-medlemskap i 2022, var det et klart flertall for. Poenget er ikke å sammenligne EU og NATO , men å vise at store veivalg ikke alltid starter med flertall.

På område etter område ser vi nå at EØS-avtalen ikke lenger strekker til. Handel, industri, energi og sikkerhet avgjøres i økende grad i fellesskap mellom EU-landene. Ferrolegeringssaken har vist dette tydelig: Når EU må velge mellom egne medlemsland og land utenfor, prioriterer de seg selv. Slik fungerer politiske fellesskap.

Meningsmålinger er øyeblikksbilder – ikke fasiter. Og når det rette øyeblikksbildet en dag er der, må vi være i stand til å gripe det. Retning EU skal være der.